lokalhistoriewiki.no

Werner Werenskiold (1883–1961)

Werner Werenskiold (født 28. april 1883 i Paris, død 2. august 1961 i Bærum) var geolog og geograf med et bredt virke. Han var professor i geografi ved Universitetet i Oslo fra 1925 til 1953, og var også bestyrer av Geografisk institutt i en årrekke.

Werner Werenskiold.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1901 (1951)

Familie

Werner Werenskiold var eldste sønn av kunstneren Erik Werenskiold (1855–1938) og kunstneren Sophie Marie Stoltenberg Thomesen (1849–1926). Han var søstersønn av kulturskribent og reformpolitiker Fernanda Nissen (1862–1920) og bror av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892–1977).

Han ble gift i 1910 i Kristiania med Ingeborg Leuch Elieson (1884–1960), ekteskapet oppløst i 1941. Datteren Sophie-Marie Werenskiold (1917–1995) ble født i det første ekteskapet. Han giftet seg på nytt i 1942 i Oslo med forsøksleder, cand.real. Bergljot Qviller (1903–1996).

Liv og virke

Werner Werenskiold ble født i Paris under et av farens kunstneropphold der. Han vokste opp i Bærum, først på gården Solberg, fra 1898 på Lysaker, i et hus familien fikk bygget; Villa Gilje med adresse Bombakken 8 (arkitekt Halfdan Berle). Familien var del av et større miljø av kunstnere og vitenskapsmenn, kjent som Lysakerkretsen. Blant naboene var Fridtjof Nansen, som også var rådgiver for Werneskiold i studietiden.

Werenskiold tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1901, og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania. I 1907 ble han cand.real. med innstilling til Kongen (beste karakter). I 1924 ble han dr.philos. på en meteorologisk avhandling. Under studietiden utførte Werenskiold arbeidsoppgaver for Nansen. Fra 1904 reiste han for Norges geologiske undersøkelse (NGU) på sommerstid. Han var assistent ved NGU 1907–1917, hvor han undersøkte berggrunnen i Telemark, Gudbrandsdalen og Bamble.

Werenskiold var universitetsstipendiat 1910–1915 og dosent 1915–1925. Han var professor i geografi ved Universitetet i Oslo fra 1925 til han gikk av med pensjon i 1953. Sammen med Aksel Arstal var han også bestyrer av Geografisk institutt fra opprettelsen i 1917 til han gikk av.

Werenskiold hadde et bredt virkefelt, og sto bak en rekke utgivelser innen ulike emner. Han skrev lærebøker for skolen, bidro til leksikon og og oppslagsverk, holdt foredrag i radio og skrev innlegg i avisene. Til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 presenterte han et nytt berggrunnskart over det sørlige Norge. Hans geografiundervisning la mer vekt på geofysikk og matematikk enn det som hadde vært vanlig tidligere.

Werner Werenskiold var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1926. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1955.

På 1930-tallet var han den ledende i Frisinnede Venstre i Østre Bærum.

Werenskiold døde et par måneder etter at han var blitt påkjørt av en bil ved Lysaker stasjon.

Ettermæle

 
Werner Werenskiold er gravlagt i urnegrav på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

I et minneord over Werner Werenskiold i Aftenposten 3. august 1961, signert geografi-professor Fridtjof Isachsen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Å si at Werner Werenskiold var et rikt utrustet menneske, er for svakt. Eftertiden kan følge hans litterære spor gjennom bøker og artikler, men vi som har opplevd Werenskiold i hans beste år, og helst i direkte samvær, vil vel alltid synes at de trykte ord bare gir et matt gjenskinn av det han virkelig var – et spill-levende menneske, intelligens og hjertelag i forening, en festlig kilde til inspirasjon. ... Mange trodde at hans uttrykksmåte, rett på saken og uten omsvøp, var noe han hadde så å si "av naturen". I virkeligheten var det et bevisst stil-ideal hos ham å få sagt hva han ville så enkelt og likefremt at flest mulig kunne ha glede av det.

På Vest-Spitsbergen er flere stedsnavn oppkalt etter Werenskiold og to av hans barn.

Werner Werenskiold er gravlagt i urnegrav på Tanum kirkegård i Bærum.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Werner_Werenskiold_(1883–1961)&oldid=1749073»