Wincentz Thurmann Ihlen
Wincentz Thurmann Ihlen (1826-1892) var født i Holmestrand. Ihlenslekten har røtter i Modum fra 1666. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch (1830-1913). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855-1925).
Grosserer
Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet. Gjennom sitt giftermål fikk han nære relasjoner til Meyerslekten, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, Thorvald Meyer. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter Fjeldhammer gård. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.
Start på Fjellhamar
Her hører det med at fossefallet på Fjellhamar ligger i det rike Sagelvavassdraget med utspring i Østmarka og en del av Glommavassdraget. Fossefallet på Fjellhamar tilhørte opprinnelig Stalsberg på Strømmen, og allerede i 1520 bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant andre Bernt Anker og Jacob Peter Meyer[1]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av 1890-årene da sønnen Nils Claus Ihlen solgte det gamle fabrikkanlegget, og i 1895 ble pappfabrikken Fjeldhammer Brug etablert, senere ble bedriften innlemmet i Icopal-konsernet.
Knoppskyting på Strømmen
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også Thorvald Meyers eiendommer ved Sagelva i Strømmen, først Gautstua og Berg med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden 1820-årene. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. Dampsagene i Lillestrøm var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i Strømmen ved Gautstua, her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.
Originaleksemplar av korrespondansekopier for årene 1872-1883.
Ærbødig påminnelse fra W. Ihlen til Jernbanedirektør Pihl 15.12.1874.
W. Ihlen blir grunnlagt
I 1873 var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt Flaen Brug som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til Norges Statsbaner[2] var 25 tømmervogner i 1874, senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i Kristiania.
Aksjeselskapet Strømmens Værksted
I 1878 begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet Strømmens Værksted. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i Kristiania, 66 år gammel.
Wincentz Thurmann Ihlens bakgrunn
Skedsmo Historielag mottok i 2021 en sammenbrettet papplate som viste seg å kunne fortelle mer om hans herkomst. Papplatens forside inneholdt foto både Wincentz og hans fem brødre, født i årene 1824-1839, alle med solid utdannelse og ledende posisjoner. Wincentz var nummer to i rekken, født 1826. Originalfoto av hver og en av dem er innmontert på godt, gammeldags vis. Navnene er sirlig innlagt på baksiden, men er her gjentatt i sin helhet:
Seks Ihlenbrødre fra Holmestrand, født i årene 1824-1839. Nedskrevne omtaler på baksiden lyder slik, fra venstre:
| Navn | Stilling | Fødeår og -sted | Dødsår og -sted |
|---|---|---|---|
| Nils Ihlen, d.y. | Admiral, chef for Veritas | 18. juli 1824 Holmestrand | 08. august 1905 Borre |
| Wincentz Thurmann Ihlen | Grosserer | 02. mai 1826 Holmestrand | 18. januar 1892 Kristiania |
| Christian Ihlen | Kommandørkaptein, overlods (los) | 07. august 1829 Holmestrand | 17. januar 1900 Kristiania, Oslo |
| Jacob Thurmann Ihlen | Høiesteretsadvokat | 17. mai 1833 Holmestrand | 10. oktober 1903 Kristiania |
| Johan Henrik Tordenskjold Ihlen | Skibsreder | 19. oktober 1835 Holmestrand | 22. august 1916 Holmestrand |
| Oscar Ihlen | Ingeniørkaptein | 01. september 1839 Drammen | 26. juli 1894 Kristiania |
Fotnoter
Litteratur
- Akershus fylkesmuseum: Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. 1996.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Bunæs, Steinar: «Sagelvas historie.» I Romeriksposten nr. 3, 21. januar 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
- Bunæs, Steinar: m. fl. 2020: «Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.» Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.