Rødknapp i Østfold
| Rødknapp | |
|---|---|
| Knautia arvensis (L.) Coult. | |
| Kaprifolfamilien | |
| |
| Strandberg på Jeløya. 11.6.2008 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 166 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 542 av 4680 km-ruter | |
| 668 av 445013 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1900 |
| Sist funnet: | 2022 |
Rødknapp er en vanlig art i Østfold med sørøstlig utbredelse knyttet til kulturlandskapet. Det antas at arten er i tilbakegang da dens leveområder har vært tilbakegang etter 1950.
Hyppighet og utbredelse
Rødknapp er vanlig i 5x5 km-skalaen og vanlig i 1x1 km-skalaen med en sørøstlig utbredelse[1][2]. Innenfor kystområdene finnes den spredt i kulturlandskapsområdene, og ser ut til å mangle i store deler av skogområdene, spesielt i de såkalte Fjella-områdene. Fra Rakkestad på 1960-tallet lister Kristian Andreassen kun 8 steder han hadde funnet rødknapp[3]. Det kan tyde på at rødknapp var uvanlig indre deler av Østfold på 1940-1960-tallet?
Arten er lett gjenkjennelig og er neppe oversett.
Økologi
Rødknapp har sitt tyngdepunkt i seminaturlige enger som ikke er for basefattige. Den finnes også på mer påvirket mark som har et seminaturlig preg slik som i mer blomsterrike veikanter.
I Østfold finnes det en sikker populasjoner med rødknappsandbie[4] på Fredriksten festning, Halden som er kritisk truet. Den er helt avhengig av rødknapp som er dens eneste pollenkilde. Og rødknapp er også viktig plante for andre villbier (trenger referanse?).
Oppdagelseshistorikk
Rødknapp ble samlet første gang samlet på Fredriksten, Halden 25.6.1900 av Hartvig Johnsen[5]. Den eldste litteraturangivelsen er fra Spydeberg 1779 av Jacob Nicolai Wilse som navnsetter den Scabiosa arvensis[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett (1868) har informasjon om funn fra Mathias N. Blytt i 1827 og Hans Christian Printz i 1842 i sitt verk omtaler den som vanlig på Hvaler[7]. Seminaturlige enger og tørrere naturenger er artens optimale naturtype. Disse har gått betydelig tilbake. Likevel kan vi nok ikke se noen endringer på grov skala (5x5 km) da arten også kan finnes i noe påvirket natur. Dette støttes også av data fra Bohuslän hvor man ikke har sett tilbakegang på denne skalaen mellom 1940-50-tallet og etter 2000[8]. Likevel har den trolig gått betydelig tilbake både i populasjonsstørrelse da de habitater den trives best har gått betydelig tilbake etter andre verdenskrig. Rødknappsandbia[4] som en gang var vidt utbredt på Østlandet har hatt en stor tilbakegang kan tyde på at rødknapp-populasjonene har gått mer tilbake enn det vi kanskje er klar over. Og da har vi tatt hensyn til at rødknappsandbia også har andre krav enn tilstedeværelse av rødknapp?
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er rødknapp vurdert til å være livskraftig (LC)[9]. Østfold Botaniske Forening vurderer den som nær truet (NT) i Østfold, fordi dens leveområder har blitt redusert de siste tiårene.
Kulturhistorie
J.N. Wilse kaller arten for Skab-Urt på norsk og skriver at arten ikke fortjener det negativet navnet[6]. Iflg. Ove Arbo Høeg har man kalt rødknapp for knappegress på Hvaler[10].
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Rødknapp i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Rødknapp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. - Blyttia 22: 1-24.
- ↑ 4,0 4,1 Artsdatabanken. Rødknappsandbie pr. dato. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Johnsen, Hartvig 25.6.1900. Herbariemateriale digitalt på GBIF.
- ↑ 6,0 6,1 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, E., Falke, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rødknapp Knautia arvensis for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1974. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo – Bergen – Tromsø. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.