Vestre Dufset (Vang gnr. 42)

Vestre Dufset
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	42
Type:	Matrikkelgård

Vestre Dufset er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dette er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne:

42. 43. Dufset vestre og østre. Udt. du`ffset. ― Duffue- szetther HC. Duffset 1669. Dufset vestre og østre 1723.1/4, 1/2. *Dúfusetr, af dúfa f., Due; neppe at forklare af selve Fuglenavnet, men af dets Brug som Tilnavn, jfr. Nes GN. 54.

Sevald Skaare skriver om navnet:

Siste stavelse i navnet viser at eiendommen kan ha vært seter og som sådan tilhørt en av de eldre garder i bygden, slik som vi finnereksempel på for den ene av Dufset gardene (Dufset vestre) den dag i dag.

Høyt og fritt som gardene ligger til og med almenningen nær innpå var det rimelig at noen her fant passende plass til beitedyr om sommeren og etter hvert ble da ødegarden som den ble betegnet fast boplass året rundt. Set i navnene behøver nødvendigvis ikke å bety sæter – men simpelthen et sted som rydningsmenn satte seg ned på – og altså temmelig gammel. Første ledd i navnet kommer av Dufa (due) men ifølge Rygh er neppe at forklare av selve fuglenavnet, men av dets bruk som tilnavn.

Gardshistorie

Opprinnelig har det nok vært bare en Dufset gard, men denne er med tiden oppdelt først i to, som fikk hvert sitt gardsnummer, og så senere til fire slik som vi finner det i dag.

Garden skriver seg fra vikingtiden 800 – 1030 etter Kristus.

1548

Første gang garden finnes nevnt er i Hamar Kapitels Jordsbog (HC) 1548 der «Duffuesjetther» var kirkegods og lå med 1 hud under St. Catharine Alter i Hammer Domkirke, og som hr. Halvuordt Olssøn hadde i sin besittelse.

Mads Christenssøn slottsskriver på Akershus fikk brev på godset etter hr. Haluordt 6/7 – 1549. I 1562 var Mads gammel og skrøpelig (død 1582).

1584

Christoffer Jenssøn bisp Nilssøns sønn fikk brev på godset 6/7 – 1584. Han ble senere sogneprest til Stange.

1611

Peder Jørgensen lagmann i Oslo fikk brev på garden 14/2 – 1611, men sa opp bestillingen i 1619.

1647

Ifølge skattematrikkelen for 1647 var det fremdeles Lagmannen i Oslo (den gang Christiania) som

hadde bygselretten.

Skyld

1548 Dufset vestre var ødegard og skyldte 1 hud i 1548 – 1596.

1647 I 1647 - 49 var skylden 1 hud 3 skinn og etter 1662 1 ½ hud.

1658 I 1658 - 59 ble den betegnet som halvgard, men i 1675 – 77 igjen

som ødegard.

1802 var jordavgiftstaksten satt til 900 dr.

1838 var skylden 2 dr. 2ort 8 skilling og fra

1886 7 mark 37 øre og

idag 6,90 skyldmark.

Matrikkel 1838 Dufset østre gammel matrikkel nr. 39 delt i L.nr. 205 Dufset nedre Gammel skyld 7 ½ Lispund. Ny skyld 1 dr. 21 skilling (Lars Christophersen) L.nr. 203 Dufset øvre Gammel skyld 7 ½ Lispund. Ny skyld 1 dr. 2 ort 10 skilling ((Ole Olsen) L.nr. 204 Dufset (Dufuesæt) vestre. Gammel matrikkel nr. 47 Gammel skyld 15 Lispund. Ny skyld 2 dr. 2 ort 8 skilling (Jens Gjestvang) 1888 421 Dufset vestre Urevidert skyld 2dr 2 ort 8 skilling. Revidert 7 mark 39 øre (Jens Gjestvang) 431 Dufset (østre) nedre Urevidert 1dr 21 skilling. Revidert 1 mark 76 øre (Kristoffer Larsen) 432 Dufset (østre) øvre Urevidert 1dr 2 ort 10 skilling. Revidert 1 mark 76 øre (Peder Pedersen) 1903 421 Dufset vestre Matrikkel skyld 7 mark 37 øre (Jens Steen) 431 Dufset (østre) nedre Matrikkel skyld 1 mark 76 øre (Elias Andreassen) 432 Dufset (østre) øvre Matrikkel skyld 1 mark 76 øre (Andreas Kristiansen) I dag 421 Dufset vestre 6,90 skyldmark (søsknene Lange) 422 Dufset midtre 0,47 skyldmark (Gustav Dufset) 431 Dufset nedre 1,74 skyldmark (Kari Arnseth) 43/2 Dufset østre (øvre) 0,95 skyldmark (Kari Arnseth)

Oppsittere:

1612 - 1644

Lauritz

var leilending omkring 1612 – 48. I 1638 – 39 ble han dømt til å bøte fordi han hadde forsett seg når det gjaldt tiendeytelsen. I 1644 – 45 opplot han ½ hud av krongodset til sønnen Lauridzs.

De hadde da 3 kvinnfolk i huset.

1644 - 1648

Laurids Lauritzen

tok over bruken av 2 huder etter faren i 1644 – 45 og betalte 6 dr. i 1. feste.

Han ble nevnt til 1648.

1644 Haftor Hellesen 1644 – 69, født omkring 1595 død 1669.

Han blir nevnt første gang i 1644. I 1647 svarte

han skatt av 1 hud og 3 skinn i garden som var lagmannsgods (se foran).

1645 I 1645 hadde han sin kvinne i huset.

1647 Hafftord Duffset er nevnt i Skattematrikkelen for 1647.

1647 Skattematrikkel Her er nevnt 2 Dufsetgarder: S. 41 Østre Lauridtz Duset Halvgard Cronens alene Skyld 1 hud Skatt 1 ½ dr. S. 44 Vestre Hafftord Duffset Ødegard Skyld 1 hud 3 skinn Skatt 1 ½ dr. Laugmandens i Christiania med bøxell

1650 - 1662

Nils Duffset

Nils Duffset brukte gardparten i 1650 – 62.

1657 Jens Duffset blir nevnt fra 1657 – 58 så muligens

var det to brukere på den tid.

Matrikkel 1668 – 69 S. 216 Østre Duffset Hammers goedtz Oppsitter Hans och Jens (Jens Olsen og Hans Amundsen) Skylder 1 ½ hud) 1 skippund Skatter 4 dr. Tiender 2 tønner 3 kvart tønne Foring 1 ort 8 skilling Hammer følger Visøre 3 skilling Hammer følger Hammerspenge 1 ort 8 skilling Utsæd 6 tønner Besetning 12 storfe 2 hester Engen er god. Udrast til Almenningen och seter i Brumunddal Matrikkel 1668 - 69 S. 219 Vestre Duffset - Hammerfølger Oppsitter Hafftoer Skylder 1 ½ hud) 1 skippund 2 lispund Skatter 4 dr. 1 ort 14 skilling Tiender 2 tønner 1 kvart tønne Foring 1 ort 8 skilling) Hammer følger Visøre 3 skilling) Hammer følger Hammerpenge 1 ort 8 skilling Hammer følger Utsæd 5 tønner 4 setting/settung Besetning 13 storfe 3 hester Engen er themmelig god, haffuer udrast til Almenningen.

1669

Det var skifte etter Haftor 20/4 – 1669 (Haftor Hellesen).

Formue brutto 254 rdr. Til arvingene 219 ½ rdr.

Haftor var gift med Helge Naffinsdatter (Helge Narfiresdatter)

Avdødes søskende: Brutto 254 – 1 – 15 1/2

Netto 219 – 2 – 9 1/2

1. Amund

2. Mari gift med Simen Mogensen Narmo

3. Anne gift med Anders Torgiersen Snarud

4. Kari gift med Erich Joensen Kiercheby

1675

Helge Simensen

Helge som trolig var søster til Lisbet Lund og moder til neste bruker – brukte garden etter sin moders død, antagelig til 1675.

Ifølge Ivar Aasen: Norsk Navnebok er Helge brukt som kvinnenavn. Det gikk senere over til Helga – og Hege.

1675

Helge Simensen

Blir nevnt på Dufset 1675. I 1678 eide han en part i Lund nordre. Han var gift med Birte Nielsdatter – søster til Helge Narmo Lund nordre.

Etter Birte var det skifte 18/2 – 1697.

Barn: Christopher

Niels

Halfvor

Mari

Det var løsøre for 103 rdr. Til arvingene 84 rdr.

1713 – 1717

Simen Erichsen

fikk bygselbrev på Dufset 1 ½ hud mot 7 ½ rdr i bygselpenge 21/9 – 1713 tgl. 6/11 samme år. Det var skifte etter ham 5/5 – 1717.

Han var gift med Gorro Bålsdatter og etterlot seg en sønn Erik født 1714. Formynder for sønnen var Erik Karset.

Det var løsøre for 37 rdr 2 ort 16 skilling. Til arvingene ble det 16 rdr 0 ort 2 skilling.

1733

Ved pantebrev dat. 7/2 – 1733 pantsetter justis og Kammerråd Jens Grønbeck (Storhammer) denne gard som skylder 1 ½ hud verdsatt til 250 rdr til kongelige majesteten sammen med en rekke andre garder på Hedemarken.

1790

I følge H.t. pk. 50 fogdbrev nr. 449 nr. 132 ^b Benifisert gods 1790 1 hud 6 skinn i denne odag? (ødegard?) er benificeret «Hammer gods under Hammer gaard».

1791

Magnus Christian Hetting

fikk skjøte dat. 31/12 – 1791 tgl. 18/6 – 1792 fra cancelleriråd Jens Grønbeck Wessel på Dufset vestre sammen med Store Hammer med tilliggende herligheter og en rekke andre garder og gardparter.

Prisen kan ikke sees å være særskilt spesifisert for Dufset.

1823

Garden forblir så i Storhammer inntil den ble solgt ved auksjon i 1823. (Oppsitterne i denne tid har vi inntil videre få eller ingen opplysninger om).

Panteregister 1800 – 1845. Fol 163 Vestre Dufset. Matrikkel nr. 47 L.nr. 196. Skyldende 1 ½ hud. Jordavgiftstakst 900 rd. Auksjonsforvalterens skjøte til Gunder Halvorsen Grefsing på denne gård for auksjonsbud 450 sølvspesidaler samt av obligasjon til jomfru Ahlbunn (?) 175 spd med renter og alle av --------- følgende omkostninger. Dat. 16/12 – 1823 tgl. 13/12 – 1824.

1823 – 1824

Gunder Halvorsen Grefseng

Han kjøpte Dufset vestre ved auksjon 9/4 – 1823 for 450 sølvspesidaler og fikk skjøte dat. 16/12 – 1823 tgl. 13/12 – 1824.

Sistnevnte år solgte han garden igjen.

1824 – 1831

Niels Peter Troesdahl

Niels Peter Troesdahl – Prokurator fikk skjøte av 4/3 – 1824 tgl. 13/12 – samme år mot 450 sølvspesidaler og 214 norske spesidaler. Samtidig fraskrev T. Borchgeving seg odelsretten.

Troesdahl solgte igjen i 1831

1831 – 1835

Landhandler Gjestvang på Hjellum

Gjestvang fikk skjøte 18/8 – 1831 tgl. høsten samme år mot 1000 spdr. Etter Gjestvangs død ble Dufset sammen med Hjellum solgt av arvingene til:

1835 – 1871

Jens Gjestvang

Han fikk skjøte fra landhandler Gjestvangs arvinger datert 7/8 – 1835 tgl. 4/11 samme år for 2500 spdr. Enken etter landhandler Gjestvang, Valborg Gjestvang, ble forbeholdt føderåd etter kontrakt dat. 7/8 – 1835 tgl. 4/11 – samme år.

Føderådsforskrivelse dat. 7/8 - 1835 tgl. 4/11 samme år fra Jens Gjestvang til moren Valborg Gjestvang til for 169 spd årlig.

Jens Gjestvang ble umyndiggjort og Hjellum m/Dufset ble bortforpaktet til Ole Olsen Dørum fra 6/5 1866 - senere (1871) til nedennevnte Jens Gustav Gjestvang.

1871 – 1889

Jens Gustav Gjestvang

Jens Gustav Gjestvang junior forpakter 1871 – 1889, eier 1889 forpaktet først eiendommen sammen med Hjellum og Hanumsveen fra 1871. Kontrakt tgl. 4/8 – 1871.

Ved skjøte fra J. Gjestvangs enke Elisabet og dattersønnen Johan Dørum (ved Ludvig Meyer) kjøpte J. G. G. ¾ av denne eiendom samt Hjellum og Hanumsveen for til sammen kr. 30 000,-

1894 – 1934

Jens Steen

Han fikk skjøte datert 23/5 – 1894 tgl. 24/5 – samme år fra J. G. Gjestvang på denne eiendom og Hjellum for kr. 45 000,-.

1934

Fredrik Lange

Skjøte av 28/12-1933, tgl. 1/2-1934 fra Jens Steens hustru og arvinger på bl a denne eiendom for kr 103.000,-. Odelsrett frafalt. Skjøte for denne eiendomms vedkommende efter en skyld av mark 7,37.

1983 – dd

Hamar kommune

Vang kommune overtok denne eiendom 21/2- 1983 for et vederlag på kr 250.000,-

Fradelte eiendommer

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/leier	Skyldmark	Utgått fra
1	Dufset vestre	Fredrik Lange	6,90
2	Dufset mittre	Gustav Dufset	0,47	1

Litt om Dufset midtre:

1934 Ved skylddelingsforretning avholdt 23/8 – 1934 og tinglyst 1/9 -samme år

ble denne eiendom fradelt Dufset vestre g.nr. 42¹ og fikk skyld 47øre.

Ved skjøte av 28/1 – 1935 tinglest ½ - samme år fra Fredrik Lange til

Gustav Dufset overtok denne eiendommen for kr. 3760,-

Selgeren er forbeholdt rett til vei.

1935 Både skyld og eier er de samme som ved overdragelsen 1935.

Areal: Norske gardsbruk 1969 side 397

Jordbruksareal 18 daa (Gustav Dufseth)

2019: 2.9.2019 overdratt til Anne Siri og Sindre Brun-Follerås for kr 7.980. 000

Jord, skog og husdyr

1723 Dufset vestre ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet

som tungbrukt, jordarten som jørmig (våt, dårlig drenert).

1669 I 1669 var engen temmelig god og i 1723 ble det avlet

19 lass høy.

1669 Utrast til almenningen. I 1723 var det skog til brennved og gjerdefang.

1723 Måtelig havn

	Utsæd tønner	Avling tønner
1661	4	20
1669	5 ¼	22 ¼
1723	3	11 1/2

1723 Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn

og 2 tønner havre.

Av lin ble det i 1723 avlet 10 merker.

Besetning:

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	3	8	2	9	13
1669	3	13
1723	1 + føll	8		6		Vel 3 bismerpund

1819 Taksasjonsforretning 29 /3 – 1819

Rekv. Sekretær Borchrevink

(Skjøte av 20/7- 1801 på Storhammer med Dufset vestre Ødegard)

Jorden var god bonitet i særdeleshet for såvidt høyavlingen angår.

Jord + havnegang

900 spdr

Husene

200 spdr

Skogen

100 spdr

Sum

1200 spdr

Jordens bonitet av sådan godhet at åkerland med nytte

her kan opptas.

1823 Garden solgt ved auksjon 9/4 – 1823.

Bygninger

Bygdebokkladden gir ingen opplysninger om bygninger og det er ingen bygninger på eiendommen idag. På flybilder fra 1948 og fram til ca 1990 ser en rester etter et tun nord-norvest for Dufset Midtre gnr 42/2, på østsiden av tømmervegen rett før den fradelte hytta. På flyfotto fra 2021 ser en en treklynge som står igjen etter hogging.

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Dufset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1801 En husmann med jord

Christen Johnsen født 1749

gift med Magnil Olsdatter født 1745

3 barn