«Smia» ved Trysilfjellet: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

«Smia» ved Trysilfjellet (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. mar. 2023 kl. 15:19

156 byte lagt til , 1. mar. 2023

Satt inn bilde av hytta Smia.

Sigurd Rødsten

1 263

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[«Smia» ved Trysilfjellet|«Smia»]]''' er en hytte (og eiendom) i [[Trysil kommune]], beliggende sørøst for [[Trysilfjellet]]. I et historisk kulturlandskap hvor det tidligere fantes, før utbyggingen skjedde, både seterdrift og dyrehold og  var til stede en mer umiddelbar tilgang til visse ulike kvaliteter som for eksempel grøvene ved fjellet.
+[[Fil:Smeia 1973.jpg|alt=Smia med flaggstang 1973. Fotograf: Sigurd Rødsten|miniatyr|397x397pk|Smia med flaggstang 1973. Fotograf: Sigurd Rødsten]]
 Hytta i Trysil, eller eiendommen, «Smia» ved Trysilfjellet i Trysil kommune gnr./bnr. 37/366, kjøpte ektefellene Rein Arnold Rødsten (1921 – 1998) og Bjørg Edel Rødsten (1927 – 2017) for kr. 12.500 med kjøpekontrakt i oktober 1969, fra Hilda Landgraff og Tine Neby, med tinglyst skjøte av 17.12.1969. Eiendommen skulle ha veirett over, rett til vann fra ile og rett til fritt brenne til hytta fra Skafteteigen gnr./bnr. 37/74, med forkjøpsrett til grunn av denne eiendommen. Ifølge skylddelingsforretning tinglyst 18.10.1969 utgjorde arealet 5 mål, og den fraskilte parsell grenset i alle retninger mot hovedbølet. I alle retninger mot hovedbølet var det nedlagt røiser. Rein og Bjørg hentet i alle år vann fra en ile eller liten bekk ved en myr på vestsiden bak «Basthytta». I dag er sønnen Sigurd Rødsten eier.
 «Smia» ble tidligere etter trysildialekten på grunn av sin forhistorie kalt «Smeia», en laftet tømmerhytte på cirka 37 kvm med blikktak, tre vinduer og en dør. Utenfor døren er det et overbygget vindfang over en liten terrasse og en utvendig bod på østsiden, Med vedskjul inntil hytteveggen på nordsiden og en utedo plassert lenger ut på samme side. Innvendig to rom, stue og en adskilt kjøkkendel med lettvegg. Vedovn på kjøkkenet og åpen peis i stua. Inventar med originale Trysil bord, stoler og benker og hjørneskap. Annet: Flaggstang på østsiden og medfølgende flagg/vimpel. Hyttebok fulgte med ved overtakelsen (se nedenfor). Etter muntlig overlevering skal hytta opprinnelig ha vært ei smie, som tidligere sto på Trysil prestegård, tatt ned, fraktet og satt opp igjen på slutten av 1930-tallet eller i løpet av Andre verdenskrig, men dette er ikke blitt bekreftet. Etter 1974 ble tømmerveggene utvendig dekket med bordpanel.
@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 Tidligere adkomst til «Smia» med bil var fra Innbygda i Trysil til Hovi ved Trysilfjellet, deretter tilbake i motsatt retning østover et par hundre meter på gamlevegen forbi «Mobekkhytta» til en liten vendeplass. Derfra videre en kort gåtur fra gamlevegen over på en sti i nordlig retning til ankomst på hyttas sørvestre side. I forbindelse med Trysil kommunes åpning av Fjellvegen i 1976 og etablering av hyttebebyggelsen på sørsiden av denne, kjøpte Rein Arnold Rødsten og Bjørg Edel Rødsten av Trysil Utmarkslag et lite jordstykke nær tomtens østside mot Trysilvegen, som de opparbeidet til parkeringsformål med henhørende sti. Denne ble igjen fradelt og solgt i 2007, da i forbindelse med Trysil Utmarkslags anleggelse av skispor. En konsekvens av Trysil kommunes og Trysil Utmarkslags utbygging på vestsiden av Trysilvegen, har også vært i deres regi oppføring av en ny adkomstvei på vestsiden av «Smia».  Adressen til hytta var en stund Smeiesvingen, før den gikk over til å ha hyttenumre.
-Hyttebok for «Smeia» er en historisk hyttebok, med en lokalhistorisk kontekst og perspektiv. Format A2 med stive permer og rygg gråsvart farge, linjeark med unummererte sider. Omslaget er med etikett påskrevet «Smeia». Kronologisk ført. Første innførsel er påsken 05.04.1944 med underskrift Popp! og siste påsken 13.04.1963 med underskrift Knut og Magnus. Et tidsspenn som utgjør 19 år. Av eieren eller brukeren eller gjesten er det foretatt til sammen bortimot et par hundre innførsler, hvor deres navn fremkommer. De fleste i omgangskretsen er tryslinger, men også andre venner. De som oppholder seg på hytta er som oftest familien, men det er det veldig mange gjester som er med, eller besøkende som kommer innom, fordi de vet at «Smeia» ligger der og de har vært der før. Det vitner om stor gjestfrihet. Noen fra andre skandinaviske land får traktement og takker for det. De forskjellige uttrykk og inntrykk og opplevelser av de sporadisk besøkende eller faste er forskjellige og mangfoldige. En finner sannferdige fortellinger, men helst skjemt eller spøkefulle og humoristiske skriverier som dikt og kreative prosadikt. Tonen er gjennomgående god fordi den som skriver, tryslingen eller han og hun, har eller utvikler en bevissthet om trivselsfaktoren, som synes å være høy.  Okkupasjonstiden omtales indirekte ved at de høsten 1946, etter noen tunge år endelig kan begynne å jakte igjen i skogen og på fjellet. Det gode naboskapet til «Kubekksetra», Kubekksetergjengen, fremkommer også. For tryslingen er det essensielt med skiturer til og fra Trysilfjellet, som kommer til uttrykk flere ganger. Det er et stort poeng å legge merke til trivsels faktorer til de besøkende, særlig knyttet til den spesielle beliggenheten til «Smeia». Hytta «Smeia» nevnes heller ikke sjelden ved navn. Hytteboka inneholder ulike tegninger av tryslinger og «Smeia», er et talende uttrykk fra de som bruker hytta, og betydningen av den.
+Hyttebok for «Smeia» er en historisk hyttebok, med en lokalhistorisk kontekst og perspektiv. Format A2 med stive permer og rygg gråsvart farge, linjeark med unummererte sider. Omslaget er med etikett påskrevet «Smeia». Kronologisk ført. Første innførsel er påsken 05.04.1944 med underskrift Popp! og siste påsken 13.04.1963 med underskrift Knut og Magnus. Et tidsspenn som utgjør 19 år. Av eieren eller brukeren eller gjesten er det foretatt til sammen bortimot et par hundre innførsler, hvor deres navn fremkommer. De fleste i omgangskretsen er tryslinger, men også andre venner. De som oppholder seg på hytta er som oftest familien, men det er ofte veldig mange gjester som er med, eller besøkende som kommer innom, fordi de vet at «Smeia» ligger der og de har vært der før. Det vitner om stor gjestfrihet. Noen fra andre skandinaviske land får traktement og takker for det. De forskjellige uttrykk og inntrykk og opplevelser av de sporadisk besøkende eller faste er forskjellige og mangfoldige. En finner sannferdige fortellinger, men helst skjemt eller spøkefulle og humoristiske skriverier som dikt og kreative prosadikt. Tonen er gjennomgående god fordi den som skriver, tryslingen eller han og hun, har eller utvikler en bevissthet om trivselsfaktoren, som synes å være høy.  Okkupasjonstiden omtales indirekte ved at de høsten 1946, etter noen tunge år endelig kan begynne å jakte igjen i skogen og på fjellet. Det gode naboskapet til «Kubekksetra», Kubekksetergjengen, fremkommer også. For tryslingen er det essensielt med skiturer til og fra Trysilfjellet, som kommer til uttrykk flere ganger. Det er et stort poeng å legge merke til trivsels faktorer til de besøkende, særlig knyttet til den spesielle beliggenheten til «Smeia». Hytta «Smeia» nevnes heller ikke sjelden ved navn. Hytteboka inneholder ulike tegninger av tryslinger og «Smeia», er et talende uttrykk fra de som bruker hytta, og betydningen av den.
 == Kilder ==