«Smia» ved Trysilfjellet: Forskjell mellom sideversjoner

Hytta i Trysil, eller eiendommen, «Smia» ved Trysilfjellet i Trysil kommune gnr./bnr. 37/366, kjøpte ektefellene Rein Arnold Rødsten (1921 – 1998) og Bjørg Edel Rødsten (1927 – 2017) for kr. 12.500 med kjøpekontrakt i oktober 1969, fra Hilda Landgraff og Tine Neby, med tinglyst skjøte av 17.12.1969. Eiendommen skulle ha veirett over, rett til vann fra ile og rett til fritt brenne til hytta fra Skafteteigen gnr./bnr. 37/74, med forkjøpsrett til grunn av denne eiendommen. Ifølge skylddelingsforretning tinglyst 18.10.1969 utgjorde arealet 5 mål, og den fraskilte parsell grenset i alle retninger mot hovedbølet. I alle retninger mot hovedbølet var det nedlagt røiser. Rein og Bjørg hentet i alle år vann fra en ile eller liten bekk ved en myr på vestsiden bak «Basthytta». I dag er sønnen Sigurd Rødsten eier.   

Hyttebok for «Smeia» er en historisk hyttebok, med en lokalhistorisk kontekst og perspektiv. Format A2 med stive permer og rygg gråsvart farge, linjeark med unummererte sider. Omslaget er med etikett påskrevet «Smeia». Kronologisk ført. Første innførsel er påsken 05.04.1944 med underskrift Popp! og siste påsken 13.04.1963 med underskrift Knut og Magnus. Et tidsspenn som utgjør 19 år. Av eieren eller brukeren eller gjesten er det foretatt til sammen bortimot et par hundre innførsler, hvor deres navn fremkommer. De fleste i omgangskretsen er tryslinger, men også andre venner. De som oppholder seg på hytta er som oftest familien, men det er det veldig mange gjester som er med, eller besøkende som kommer innom, fordi de vet at «Smeia» ligger der og de har vært der før. Det vitner om stor gjestfrihet. Noen fra andre skandinaviske land får traktement og takker for det. De forskjellige uttrykk og inntrykk og opplevelser av de sporadisk besøkende eller faste er forskjellige og mangfoldige. En finner sannferdige fortellinger, men helst skjemt eller spøkefulle og humoristiske skriverier som dikt og kreative prosadikt. Tonen er gjennomgående god fordi den som skriver, tryslingen eller han og hun, har eller utvikler en bevissthet om trivselsfaktoren, som synes å være høy.  Okkupasjonstiden omtales indirekte ved at de høsten 1946, etter noen tunge år endelig kan begynne å jakte igjen i skogen og på fjellet. Det gode naboskapet til «Kubekksetra», Kubekksetergjengen, fremkommer også. For tryslingen er det essensielt med skiturer til og fra Trysilfjellet, som kommer til uttrykk flere ganger. Det er et stort poeng å legge merke til trivsels faktorer til de besøkende, særlig knyttet til den spesielle beliggenheten til «Smeia». Hytta «Smeia» nevnes heller ikke sjelden ved navn. Hytteboka inneholder ulike tegninger av tryslinger og «Smeia» er talende uttrykk fra de som bruker hytta, og betydningen av den.