«Smia» ved Trysilfjellet: Forskjell mellom sideversjoner

På den store fem måls tomten ønsket Rein Arnold Rødsten og Bjørg Edel Rødsten å føre opp en ny og større hytte med fasiliteter som strøm og vann. Resultatet var en årelang kamp mot Trysil kommune og det offentliges rigide og lite fleksible bestemmelser i byggesaker. Fylkesmannens avgjørelse til slutt tillot kun å ha én hytte på den store tomten. Bygging av en ny hytte kunne imidlertid tolkes som et tilbygg til gamle «Smia». En ny større hytte, Trybo-hytte, type Trysilhytta med egen utforming, plassert som tilbygg tett inntil gamlesmia ble godkjent og sto ferdigstilt våren 1980. Den var med entre, tre soverom, stue med åpent kjøkken, bad og kjeller. Det skjedde en forventet realisering av den fysisk/tekniske sammenføyning med gjennomgang til gamle «Smia» i 1998. I byggeprosjektet inngikk et nødvendig kombinert vedskjul og bod plassert på østsiden. Senere i 1989 ble det satt opp et stabbur med fire sengeplasser, i 1990 et med to sengeplasser, begge nordvest på tomten. En ny hyttebok ble påbegynt samtidig med oppføringen av den nye hytta.   

Hyttebok for «Smeia» er en historisk hyttebok, med en lokalhistorisk kontekst og perspektiv. Format A2 med stive permer og rygg gråsvart farge, linjeark med unummererte sider. Omslaget er med etikett påskrevet «Smeia». Kronologisk ført. Første innførsel er påsken 05.04.1944 med underskrift Popp! og siste påsken 13.04.1963 med underskrift Knut og Magnus. Et tidsspenn som utgjør 19 år. Av eieren eller brukeren eller gjesten er det foretatt til sammen bortimot et par hundre innførsler, hvor deres navn fremkommer. De fleste i omgangskretsen er tryslinger, men også andre venner. De som oppholder seg på hytta er som oftest familien, men det er det veldig mange gjester som er med, eller besøkende som kommer innom, fordi de vet at «Smeia» ligger der og de har vært der før. Det vitner om stor gjestfrihet. Noen fra andre skandinaviske land får traktement og takker for det. De forskjellige uttrykk og inntrykk og opplevelser av de sporadisk besøkende eller faste er forskjellige og mangfoldige. En finner sannferdige fortellinger, men helst skjemt eller spøkefulle og humoristiske skriverier som dikt og kreative prosadikt. Tonen er gjennomgående god fordi den som skriver, tryslingen eller han og hun, har eller utvikler en bevissthet om trivselsfaktoren, som synes å være høy.  Okkupasjonstiden omtales indirekte ved at de høsten 1946, etter noen tunge år endelig kan begynne å jakte igjen i skogen og på fjellet. Det gode naboskapet til «Kubekksetra», Kubekksetergjengen, fremkommer også. For tryslingen er det essensielt med skiturer til og fra Trysilfjellet, som kommer til uttrykk flere ganger. Det er et stort poeng å legge merke til trivsels faktorer til de besøkende, særlig knyttet til den spesielle beliggenheten til «Smeia». Hytta «Smeia» nevnes heller ikke sjelden ved navn. Hytteboka inneholder ulike tegninger av tryslinger og «Smeia» er talende uttrykk fra de som bruker hytta, og betydningen av den.