Åfjordsbåt: Forskjell mellom sideversjoner

=== Halvfjerming ===

Ein '''halvfjerming''' (eigentlig ''halvfjerd-rømming'') svarar til ''honnfyring'' blant geitbåtane på Nordmøre. Her er fremste rorsrommet eigentlig i framskotten, eller òg så kan eitt eller to av rorsromma mangle ein tomme eller to på å vera fullromma.

Fil:13698 åfjordshalvfjerming Gjøahavn.jpg|Åfjords-halvfjerming i [[Gjøahavn (Oslo)|Gjøahavn]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo kommune|Oslo]]. {{byline|Olve Utne|2009}}

13699cr åfjordshalvfjerming Gjøahavn.jpg

'''Storfyringen''' er den største varianten av fyringen og overlappar med lestabåten i lengda og konstruksjonen (sjå nedanfor). Storfyringen er kring 25½–26½ fot og lastar éin lest (15 tynner).

Sildgarnsfyringen ved Aure (Kielland 1936).jpg|Sildgansfyring ved [[Aure kommune|Aure]] på [[Nordmøre]]. {{byline|[[Kristian Kjelland (1869–1951)|Kristian Kjelland]]|1936}}

</gallery>

Den typiske '''toskgansbåt'''en har 7–8 rom, og han har gjerne tre rorar. Lengda kan vera kring 40 fot, og han kan romme 60–66 tynner i lasta.

Fil:Siglurd.jpg|«Siglurd» (41 fot). {{byline|[[Jøa kystlag]]}}

Fil:Skaarungen.jpeg|Torskgarnsbåten «Skårungen» (42 fot).

'''Lofotbåt'''ane kom til ganske seint. Dei har trulig utvikla seg frå ''storbåtar'' (vengbåtar). Forma fram mot slutten av segltida følgte toskgansbåten, men med dimensjonar  tekne frå storbåten. Lofotbåten var 44–50 fot og var nirømt eller større. Lasteevnen var minst 80 tynner, og dei største lofotbåtane kunne ta opp til 117 tynner i lasta. Dei største lofotbåtane viste seg å vera ufanslige som fiskefarty og vart heller sett i fraktfart.

Storbåt og fembøring (anon., c.1930).jpg|Storbåt (lofotbåt) og fembøring. {{byline|ukjent|ca. 1930}}

</gallery>

Frå andre halvpart av 1900-talet av har det vorte bygd ein del båtar av denne sorten, men da ofte i mindre format. Båtane, som gjerne blir kalt '''vengbåtar''' i dag, kan vera ned mot 35 fots lengd og blir helst bruka som lystfarty i dag.

Storbåt (Margit Kielland ca. 1900).jpg|Storbåt kring 1900. {{byline|Margit Kielland}}

Nidaros.jpg|Vengbåten [[Nidaros (vengbåt)|Nidaros]]. {{byline|Kystlaget Trondheim}}

</gallery>

12114 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Tendring]]/bygdabåt «Sara Kjerstine» av [[Hitra]] ved kai ved [[Trondheim S.]] {{byline|Olve Utne|2009}}

12115 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|Tendring/bygdabåt «Sara Kjerstine» av Hitra ved kai ved Trondheim S. i 2009. {{byline|Olve Utne|2009}}

Den tradisjonelle trønderjekta følgjer gjerne stort sett åfjordsbåten i form og teknikk og er stort sett ei større utgåve av vengbåten. Jekta skil seg først og fremst ut ved drektigheita, som alltid er minst 200 tynner. Fram mot slutten av segltida vart mange klinkbygde fartøy, inkludert jekter, [[klavering|klavert]].

Fil:Pauline.JPG|Den [[klavering|klaverte]] jekta «Pauline» ved kai. {{byline|Per Hillesund}}

Fil:Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - defilering Pauline 01.JPG|Jekt «Pauline» defilerer under [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2016]] i [[Bodø]]. {{byline|Chris Nyborg}}

=== Ymse ===

Fil:Bygging av åfjordsbåt.JPG|Bygging av åfjordsbåt under Forbundet KYSTENs landsstevne i 2014. {{byline|Chris Nyborg}}

</gallery>

[[kategori:trønderbåter]]

[[Kategori:Klinkbygging]]