Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Historie
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Historie) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Ålgård hørte til [[Gand kirke|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...» | Ålgård hørte til [[Gand kirke|Gand]] frem til [[1634]] da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]]–[[1869]] ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i [[Stavanger Aftenblad]]: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...» | ||
Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet. | Ålgård omfatter [[gård]]ene [[Edland (Gjesdal)|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter [[1870]]. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to [[Kvern|kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet. Ålgård vokste opp rundt ''[[De Forenede Uldvarefabrikker]]'' (DFU) som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] som [[Aalgaards Uldvarefabrik|Aalgaards Uldspinderi]] i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde. | ||
[[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner. | [[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var en sidelinje til [[Jærbanen]] og første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner. | ||