Åmot prestegård: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|Marthe Alme/Glomdalsmuseet}} '''Åmot prestegård''' ligger på østsiden av Koppangveien på Rena, rundt en kilometer nor...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
'''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)|kirken]]. | '''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)|kirken]]. | ||
Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig. | Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig. | ||
Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 06:42
Åmot prestegård ligger på østsiden av Koppangveien på Rena i Åmot kommune, rundt en kilometer nord for stasjonen og kirken.
Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig.
Hovedbygningen er en toetasjers tømmerbygning med utvendig panel som antas å være oppført midt på 1800-tallet. Borgstuen antas å være fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Disse to bygningene er fredet. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra Stor-Elvdal som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under Åmot prestegjeld.
Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.
Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. Eieren, Opplysningsvesenets fond har forsøkt å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.
Kilder
- Åmot prestegård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Prestegården er en skammens gård, Østlendingen, 4. september 2007