Åmot prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Åmot prestegård]]''', gnr/bnr 9/1 og 12/10, ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)|kirken]]. Gården har adresse Koppangveien 7.
'''[[Åmot prestegård]]''', gnr/bnr 9/1 og 12/10, ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)|kirken]]. Gården har adresse Koppangveien 7.


Gårdstunet er et langstrakt tun med hovedbygningen mot sør, borgstue (eller sidebygning) mot vest, driftsbygning mot øst, og nyere vognskjul på 170 m² med vedbod og tre garasjeplasser og forpakterbolig (fra ca 1960) mot nordvest. På eiendommen er det rester etter et lite teglbrenneri som ble anlagt av prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Wulfsberg]] (1747-1828), men gikk bare en kort tid. I tillegg består eiendommen av rundt 850 [[dekar]] skog, fordelt på fire teiger, og 50 dekar jord, fordelt på to jorder. Tunearealet inklusive tilgrensende skog er ca 18 dekar.
Gårdstunet er et langstrakt tun med hovedbygningen mot sør, borgstue (eller sidebygning) mot vest, driftsbygning mot øst, og nyere vognskjul på 170 m² med vedbod og tre garasjeplasser og forpakterbolig (fra ca 1960) mot nordvest. På eiendommen er det rester etter et lite teglbrenneri som ble anlagt av prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Wulfsberg]] (1747-1828), men gikk bare en kort tid. I tillegg består eiendommen av rundt 850 [[dekar]] skog, fordelt på fire teiger, og 50 dekar jord, fordelt på to jorder langs [[Glomma]]. Tunarealet inklusive tilgrensende skog er ca 18 dekar.


== De fredede bygningene ==
== De fredede bygningene ==
Linje 13: Linje 13:


=== Borgstua ===
=== Borgstua ===
Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.
Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.


Bygningen har en [[Lafting|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.  
Bygningen har en [[Lafting|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.  
Linje 24: Linje 24:
Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.  
Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.  


Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. Eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) har forsøkt å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.  
Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb og ble svært preget av slitasje og forfall. Den daværende eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) forsøkte å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.  


Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.
Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.