Åmot prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 13: Linje 13:


=== Borgstua ===
=== Borgstua ===
Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.
Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.


Bygningen har en [[Lafting|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.  
Bygningen har en [[Lafting|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.