Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Familie
m (→Ettermæle) |
m (→Familie) |
||
| (32 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Åse Gruda Skard foto ca 1950.jpg|Åse Gruda Skard . |Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1923: biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948'' (utgitt 1950)}} | ||
'''[[Åse Gruda Skard]]''' (født Grude Koht 2. desember 1905 i [[Kristiania]], død 13. august 1985 i Bærum) var utdannet psykolog, | '''[[Åse Gruda Skard]]''' (født ''Grude Koht'' 2. desember 1905 i [[Kristiania]], død 13. august 1985 i [[Bærum]]) var utdannet psykolog, en pioner innen moderne, ikke-autoritær barneoppdragelse, kjent i samtiden gjennom en rekke bøker, artikler, foredrag og opptredener i radio og fjernsyn. Hun var dosent i psykologi ved [[Universitetet i Oslo]] mellom 1947 og 1973, og i mange år leder for Psykologisk institutt. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Åse Gruda Skard var datter av | <onlyinclude>Åse Gruda Skard var datter av professor i historie, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960), og ble gift i 1933 med litteraturhistoriker, senere professor [[Sigmund Skard]] (1903-1995). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekten [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Hun var søster til diplomaten [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002), og svigerinne til blant andre professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978).</onlyinclude> Navneskifte fra ''Grude'' (morens familenavn) til den eldre formen ''Gruda'' ble foretatt i forbindelse med ekteskapsinngåelsen i 1933, da hun også tok mannens etternavn. | ||
Navneskifte fra Grude (morens familenavn) til den eldre formen Gruda ble foretatt i forbindelse med ekteskapsinngåelsen i 1933, da hun tok mannens etternavn. | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Åse Gruda Skard vokste opp her i ''Karistua'' i Fjellveien i Bærum, en bolig hun og mannen senere overtok. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]] (1910).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Åse Koht vokste opp på Lysaker i Bærum. Etter examen artium i 1923 var hun realfagsstudent, og hadde et halvårig studieopphold i Italia. I 1927 begynte hun å studere kunsthistorie og psykologi. | Åse Koht vokste opp på Lysaker i Bærum. Etter examen artium i 1923 var hun realfagsstudent, og hadde et halvårig studieopphold i Italia. I 1927 begynte hun å studere kunsthistorie og psykologi. | ||
| Linje 15: | Linje 13: | ||
Etter et studieår i USA ble nå Åse Gruda Skard i 1933 vitenskapelig assistent ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Like etter startet hun også ved Mentalhygienisk kontor i Oslo, der hun arbeidet direkte med vanskeligstilte barn. Hun kom også i kontakt med reformpedagogen [[Anna Sethne]] ved Sagene folkeskole, der hun ble rådgiver på deltid. Hun begynte også mentalhygienisk arbeid med barn i Buskerud og Vestfold, og ble i praksis den første pedagogisk-psykologiske rådgiveren i landet. | Etter et studieår i USA ble nå Åse Gruda Skard i 1933 vitenskapelig assistent ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Like etter startet hun også ved Mentalhygienisk kontor i Oslo, der hun arbeidet direkte med vanskeligstilte barn. Hun kom også i kontakt med reformpedagogen [[Anna Sethne]] ved Sagene folkeskole, der hun ble rådgiver på deltid. Hun begynte også mentalhygienisk arbeid med barn i Buskerud og Vestfold, og ble i praksis den første pedagogisk-psykologiske rådgiveren i landet. | ||
I 1938 flyttet familien Skard til Trondheim, der Sigmund Skard ble bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Åse Skard, som ikke fikk et professorat i pedagogikk hun hadde søkt på Norges lærerhøgskole, ble stipendiat der. Under andre verdenskrig oppholdt familien seg i USA, hvor Åse Gruda Skard var tilknyttet Wilson College. Hun holdt en rekke foredrag, og snakket Norges sak. | I 1938 flyttet familien Skard til Trondheim, der Sigmund Skard ble bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Åse Gruda Skard, som ikke fikk et professorat i pedagogikk hun hadde søkt på Norges lærerhøgskole, ble stipendiat der. Under andre verdenskrig oppholdt familien seg i USA, hvor Åse Gruda Skard var tilknyttet Wilson College. Hun holdt en rekke foredrag, og snakket Norges sak. | ||
Åse Gruda Skard var dosent i psykologi ved [[Universitetet i Oslo]] mellom 1947 | Åse Gruda Skard var dosent i psykologi ved [[Universitetet i Oslo]] mellom 1947 og 1973, og i mange år var hun også leder for Psykologisk institutt. I særlig grad sto hun i spissen for utviklingen av den utviklingspsykologiske delen av studiet. | ||
Åse Gruda Skard hadde en rekke verv, hun var blant annet formann i Norsk psykologforening 1945-1948, og 1952–55 var hun formann for Oslo Mentalhygienisk Forening. Hun var med på å etablere Norsk samband for Småbarnsoppfostring og fra 1957 var hun rådsmedlem i den internasjonale organisasjonen for småbarnsoppfostring (OMEP). Mellom 1962 og 1968 var hun verdenspresident i organisasjonen. | Åse Gruda Skard hadde en rekke verv, hun var blant annet formann i Norsk psykologforening 1945-1948, og 1952–55 var hun formann for Oslo Mentalhygienisk Forening. Hun var med på å etablere Norsk samband for Småbarnsoppfostring og fra 1957 var hun rådsmedlem i den internasjonale organisasjonen for småbarnsoppfostring (OMEP). Mellom 1962 og 1968 var hun verdenspresident i organisasjonen. | ||
Mellom 1936 og 1970 var Skard også redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift, der hun også skrev en rekke artikler og bokanmeldelser. Hun utga i alt 24 bøker, blant disse var Pedagogisk psykologi (1937), som hun skrev sammen med moren, som var en innføring i utviklingspsykologi for lærerutdanningen. | Mellom 1936 og 1970 var Skard også redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift, der hun også skrev en rekke artikler og bokanmeldelser. Hun utga i alt 24 bøker, blant disse var ''Pedagogisk psykologi'' (1937), som hun skrev sammen med moren, som var en innføring i utviklingspsykologi for lærerutdanningen. | ||
I 1976 fikk Skard Forskingsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap, og i 1980 ble hun æresdoktor [[Universitetet i Bergen]]. I 1980 ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. | I 1976 fikk Skard Forskingsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap, og i 1980 ble hun æresdoktor [[Universitetet i Bergen]]. I 1980 ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
I 1910 flyttet familien Koht inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen Karistua i [[Fjellveien (Bærum)|Fjellveien]] 2 på Lysaker i Bærum, hvor Åse Koht vokste opp. Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Koht ble utenriksminister i 1935 ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA. | I 1910 flyttet familien Koht inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' i [[Fjellveien (Bærum)|Fjellveien]] 2 på Lysaker i Bærum, hvor Åse Koht vokste opp. Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA. | ||
I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter Åse Skards død bodde Sigmund her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie. | I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter Åse Skards død bodde Sigmund her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie. | ||
| Linje 33: | Linje 31: | ||
{{thumb høyre|Åse Gruda Skard familiegravminne Bærum.jpg|Åse Gruda Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med ektemannen og datteren Målfrid. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre|Åse Gruda Skard familiegravminne Bærum.jpg|Åse Gruda Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med ektemannen og datteren Målfrid. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog over Åse Gruda | I en nekrolog over Åse Gruda Skard i ''[[Aftenposten]]'' 14. august 1985 skrev Jenny Lippestad blant annet: | ||
{{sitat|Norge har mistet sin første praktiserende barnepsykolog og skolepsykolog - foruten en av pionerne innen norsk og internasjonal psykologi generelt. ... Åse Gruda Skard var den først i det meste av det som gjelder omsorg for og vern om barna - for eksempel i å fremheve hvor viktig miljø er for oppveksten, og at flere forhold spiller sammen i det vi kaller barns levevilkår. ... Folkeopplyseren - popularisatoren av kunnskap fra forskning og vitenskap - var sentral i henne. Produksjonen var enorm - i bøker, aviser, tidsskrifter. ... Hun elsket mennesker. Enhver som svarte på hennes inderlighet og entusiasme i arbeidet, fikk en venn for livet. Hadde man en gang intervjuet henne, var man en del av vennekretsen, det vet tallrike pressefolk, som fikk oppleve trofasthet og en enestående gjestfrihet i "Karistua" på Lysaker.}} | {{sitat|Norge har mistet sin første praktiserende barnepsykolog og skolepsykolog - foruten en av pionerne innen norsk og internasjonal psykologi generelt. ... Åse Gruda Skard var den først i det meste av det som gjelder omsorg for og vern om barna - for eksempel i å fremheve hvor viktig miljø er for oppveksten, og at flere forhold spiller sammen i det vi kaller barns levevilkår. ... Folkeopplyseren - popularisatoren av kunnskap fra forskning og vitenskap - var sentral i henne. Produksjonen var enorm - i bøker, aviser, tidsskrifter. ... Hun elsket mennesker. Enhver som svarte på hennes inderlighet og entusiasme i arbeidet, fikk en venn for livet. Hadde man en gang intervjuet henne, var man en del av vennekretsen, det vet tallrike pressefolk, som fikk oppleve trofasthet og en enestående gjestfrihet i "Karistua" på Lysaker.}} | ||
Åse Gruda Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med ektemannen Sigmund og datteren Målfrid. | Åse Gruda Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med ektemannen Sigmund og datteren Målfrid. | ||
I 2011 ble en vei oppkalt etter henne på Fornebu i Bærum; [[Åse Gruda Skards vei]], i et område der flere av veiene har navn etter kvinner med tilknytning til området. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 14. august 1985: nekrolog over Åse Gruda Skard av Jenny Lippestad. | {{thumb|Åse Gruda Skards vei Fornebu 2016.jpg|Motiv fra [[Åse Gruda Skards vei]] på Fornebu i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | ||
*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i Norsk biografisk leksikon] | *''Aftenposten'' 14. august 1985: nekrolog over Åse Gruda Skard av Jenny Lippestad. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1bf026e042eea600c4a0049fe878fdf9?index=5#5 Åse Gruda Skard: Fulle hender : ei minnebok 1940-1985 . Oslo : Gyldendal, 1986] | *''Budstikka'' 22. september 2015: artikkel om navngivning av veier på Fornebu. | ||
*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i ''Norsk biografisk leksikon''] | |||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1bf026e042eea600c4a0049fe878fdf9?index=5#5 Åse Gruda Skard: ''Fulle hender: ei minnebok 1940-1985'' . Oslo : Gyldendal, 1986] | |||
*[http://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/samfunnsvitere/gruda-skard-bvjohansen-300909.html Om Åsa Gruda Skard hos UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie] | *[http://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/samfunnsvitere/gruda-skard-bvjohansen-300909.html Om Åsa Gruda Skard hos UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/dd51894f50a211c321cd0bd943b9e072?index=11#373 Amundsen: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948 . Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/dd51894f50a211c321cd0bd943b9e072?index=11#373 Amundsen: ''Studentene fra 1923: biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948'']. Oslo: (Cammermeyers Bogh.), 1950 | ||
* | *{{folketelling|pf01036373008028|Aase Grude Koht|1910|Bærum herred}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036373008028|Aase Gruda Skard}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Skard, Åse Gruda}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Psykologer]] | [[Kategori:Psykologer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1905]] | [[Kategori:Fødsler i 1905]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1985]] | [[Kategori:Dødsfall i 1985]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori: | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}}{{F1}} | |||