Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 0481 Oslo | | postnr = 0481 Oslo | ||
}} | }} | ||
'''[[Åsen (gård i Oslo)|Åsen]]''' var en storgård omtalt i dokumenter fra middelalderen. Navnet er ikke en bestemt form av «ås» eller norrønt áss, men er sammensatt av norrønt 'os', «elveutløp», og 'vin', «naturlig eng» og skal derfor uttales med tonem 2 (som Tåsen). | '''[[Åsen (gård i Oslo)|Åsen]]''' var en storgård omtalt i dokumenter fra middelalderen. Navnet er ikke en bestemt form av «ås» eller norrønt áss, men er sammensatt av norrønt 'os', «elveutløp», og 'vin', «naturlig eng» og skal derfor uttales med tonem 2 (som Tåsen og [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]]). | ||
Gården ble nevnt flere ganger i brev fra i [[middelalderen]], blant annet fra 1320, 1340, 1359 og i flere brev fra 1360 og i de senere århundrene. Den ble delt i tre, og det meste var kirkegods under [[Hovedøya kloster]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]), mens noe var [[Selveier|bondeselveie]]. | Gården ble nevnt flere ganger i brev fra i [[middelalderen]], blant annet fra 1320, 1340, 1359 og i flere brev fra 1360 og i de senere århundrene. Den ble delt i tre, og det meste var kirkegods under [[Hovedøya kloster]], [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]), mens noe var [[Selveier|bondeselveie]]. | ||
Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men ble fortsatt stående oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere. den ble i 1668 solgt til private, og kom i familien [[Toller (slekt)|Tollers]] eie. | Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men ble fortsatt stående oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere. den ble i 1668 solgt til private, og kom i familien [[Toller (slekt)|Tollers]] eie. | ||
I 1759 ble [[Jerusalem Papirmølle]] startet ved [[Akerselva]] ved husmannsplassen Jerusalem som lå under Åsen. | |||
Åsen hadde i 1771 følgende 16 husmannsplasser: [[Lensmannsstuen under Åsen|Lensmannsstuen]], [[Hågenplassen under Åsen|Hågenplassen]], [[Klosteret under Åsen|Klosteret]], [[Skomakerplassen under Åsen|Skomakerplassen]], [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]], [[Åsenmoen under Åsen|Åsenmoen]], [[Skredderplassen under Åsen|Skredderplassen]], [[Dalen under Åsen|Dalen]], [[Torkildsplassen under Åsen|Torkildsplassen]], [[Bekken under Åsen|Bekken]], [[Nilseplassen under Åsen|Nilseplassen]], [[Bentsehaugen under Åsen|Bentsehaugen]], [[Disenstuen under Åsen|Disenstuen]], [[Paulsplassen under Åsen|Paulsplassen]], [[Stephensplassen under Åsen|Stephensplassen]] og [[Beyerplassen under Åsen|Beyerplassen]]. | Åsen hadde i 1771 følgende 16 husmannsplasser: [[Lensmannsstuen under Åsen|Lensmannsstuen]], [[Hågenplassen under Åsen|Hågenplassen]], [[Klosteret under Åsen|Klosteret]], [[Skomakerplassen under Åsen|Skomakerplassen]], [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]], [[Åsenmoen under Åsen|Åsenmoen]], [[Skredderplassen under Åsen|Skredderplassen]], [[Dalen under Åsen|Dalen]], [[Torkildsplassen under Åsen|Torkildsplassen]], [[Bekken under Åsen|Bekken]], [[Nilseplassen under Åsen|Nilseplassen]], [[Bentsehaugen under Åsen|Bentsehaugen]], [[Disenstuen under Åsen|Disenstuen]], [[Paulsplassen under Åsen|Paulsplassen]], [[Stephensplassen under Åsen|Stephensplassen]] og [[Beyerplassen under Åsen|Beyerplassen]]. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
== Nordre Åsen 79/1 == | == Nordre Åsen 79/1 == | ||
{{Utdypende artikkel|Nordre Åsen (Oslo)}} | {{Utdypende artikkel|Nordre Åsen (Oslo)}} | ||
Etter delingen omfattet hovedbølet Nordre Åsen og ble ved delingen solgt til [[Ludvig Mariboe (1782–1841)|Ludvig Mariboe]], og videre til [[Isach Muus]] i 1815. Hans etterkommer beholdt gården til den ble overtatt av Oslo kommune i 1936. Våningshuset hadde blitt oppført i 1850. Mariboe slo sammen plassene Jerusalem og Åsenmoen til eiendommen Lilleborg. | Etter delingen omfattet hovedbølet Nordre Åsen og ble ved delingen solgt til [[Ludvig Mariboe (1782–1841)|Ludvig Mariboe]], og videre til [[Isach Muus]] i 1815. Hans etterkommer beholdt gården til den ble overtatt av Oslo kommune i 1936. Våningshuset hadde blitt oppført i 1850. Mariboe slo sammen plassene Jerusalem og Åsenmoen til eiendommen Lilleborg og la ned [[Jerusalem Papirmølle]] og startet Lilleborg klædesfabrik i stedet, forløperen til [[Lilleborg fabrikker]]. | ||
== Lille Åsen 79/2 == | == Lille Åsen 79/2 == | ||