Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| navn = Økri | | navn = Økri | ||
| bilde = Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0048.jpg | | bilde = Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0048.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{Byline|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]}} | ||
| altnavn = Økern | | altnavn = Økern | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | | ryddet = [[Eldre jernalder]] | ||
| utskilt = [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner | | utskilt = [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]] | ||
| sted = [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] | | sted = [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 77 | | gnr = 77 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1339 Vøyenenga | | postnr = 1339 Vøyenenga | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0049.jpg|Gården|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
{{thumb|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0051.jpg|Gården|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
'''[[Økri (gård i Bærum)|Økri]]''', senere skrevet ''Økern'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnr. 77. Dette var en [[fullgård]] fra [[eldre jernalder]]. Navnet kommer av ''eik'' og ''-vin'', altså gården hvor det vokste eiketrær. | '''[[Økri (gård i Bærum)|Økri]]''', senere skrevet ''Økern'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnr. 77. Dette var en [[fullgård]] fra [[eldre jernalder]]. Navnet kommer av ''eik'' og ''-vin'', altså gården hvor det vokste eiketrær. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner | Økri er skilt ut fra [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]]. Før [[Svartedauden]] var Økri delt i to bruk, men ble slått sammen til ett bruk etterpå. Ca. 1450 var gården eid av [[Asker kirke|Asker]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]r samt [[Hovedøya kloster]]. | ||
Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte [[ | Tidlig på 1600-tallet kom gården under [[Bærums Verk]] og var bolig for hyttemester [[Paul Smelter]] og hans etterfølger som leder av driften, [[Herman Krefting (1592–1651)]]. Så ble Økri residens for verkseieren [[Gabriel Marselis]], som solgte Bærums Verk til Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618-1674) i 1664. I 1712 og 1718 solgte enken etter [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712) på Bærums Verk, [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]] gården til to bønder, Arne Hauger og Jens Økri. | ||
Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk. | Fra 1674 har Økri hatt tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. På Økri er det funnet en liten skafthulløks fra [[yngre steinalder]]. Ved jordet Kroken ligger en gravrøys. På slutten av 1700-tallet ble Økri delt i 4 bruk. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
== Husmannsplasser under Økri == | == Husmannsplasser under Økri == | ||
Gata og Badstuen (Makedonien) var husmannsplasser under Økri. | [[Gata under Økri|Gata]] og Badstuen (Makedonien) var husmannsplasser under Økri. | ||
== Nordre Økern == | == Nordre Økern == | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
== Økri skole == | == Økri skole == | ||
{{thumb|Økri, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0050.jpg|Skolebygninigen|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
G.nr. 77/14. Folkeskolen ble innviet i 1866, og var i bruk til 1901, da Skui skole ble tatt i bruk. | G.nr. 77/14. Folkeskolen ble innviet i 1866, og var i bruk til 1901, da Skui skole ble tatt i bruk. | ||
| Linje 63: | Linje 66: | ||
== Makedonien == | == Makedonien == | ||
Bruksnr. 77/3 og 19, var i 1939 et 42 dekar stort småbruk og dyrket havre på 5,5 dekar og poteter på 3 dekar. Besetningen var på 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 20 høns og 57 kaniner. Småbruket er utparsellert til boliger. | [[Makedonien (bruk i Bærum)|Bruksnr. 77/3 og 19]], var i 1939 et 42 dekar stort småbruk og dyrket havre på 5,5 dekar og poteter på 3 dekar. Besetningen var på 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 20 høns og 57 kaniner. Småbruket er utparsellert til boliger. | ||
== Lille Økern (Mellemhavnen) == | == Lille Økern (Mellemhavnen) == | ||
Bruksnr. 77/5, 8 og 9, var et småbruk på 32 dekar inkl. 15 dekar skog skilt ut fra Økri gård. Besetningen var i 1939 på 1 hest, 1 kalv, 1 ku, 1 fetesvin, 1 kanin med 5 unger og 15 høns. Småbrukeren Ole Hurum dyrket 2,5 dekar poteter og 3 dekar hvete. I hagen var det 2 sommerepletrær, 4 vinterepletrær, 3 plommetrær, 5 ripsbusker og 4 solbærbusker. Småbruket er i dag utparsellert til boliger. | '''[[Lille Økern (Mellemhavnen)|Bruksnr. 77/5, 8 og 9]]''', var et småbruk på 32 dekar inkl. 15 dekar skog skilt ut fra Økri gård. Besetningen var i 1939 på 1 hest, 1 kalv, 1 ku, 1 fetesvin, 1 kanin med 5 unger og 15 høns. Småbrukeren Ole Hurum dyrket 2,5 dekar poteter og 3 dekar hvete. I hagen var det 2 sommerepletrær, 4 vinterepletrær, 3 plommetrær, 5 ripsbusker og 4 solbærbusker. Småbruket er i dag utparsellert til boliger. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.92270193042629|N|10.47072831802977|Ø}} | {{artikkelkoord|59.92270193042629|N|10.47072831802977|Ø}} | ||