Østbanestasjonen: Forskjell mellom sideversjoner
(Se også, lenke til foreldreløs) |
(→Galleri: setter inn) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre| Østbanehallen Oslo S 2007.JPG| Østbanestasjonen (Østbanehallen) i oktober 2007. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}} | {{thumb høyre| Østbanehallen Oslo S 2007.JPG| Østbanestasjonen (Østbanehallen) i oktober 2007. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}} | ||
{{thumb høyre|Østbanen oktober 2012.jpg| Østbanestasjonen (Østbanehallen) i oktober 2012. Legg merke til at bygningen har fått en mindre gul farge i forhold til bildet over fra 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Østbanen oktober 2012.jpg| Østbanestasjonen (Østbanehallen) i oktober 2012. Legg merke til at bygningen har fått en mindre gul farge i forhold til bildet over fra 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Oslo Ø 1906 - Christiania.PNG|Christianias østre deler med Østbanestasjonen fotografert fra luftballong 1906.}} | |||
'''[[Østbanestasjonen]]''', ofte kalt bare ''Østbanen'' var [[Oslo]] største [[jernbane]]stasjon fra åpningen i [[1854]] til den ble nedlagt og erstattet av [[Oslo Sentralstasjon]] i [[1980]]. Den ble reist i [[Bjørvika]] som endestasjon for [[Hovedbanen]], og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet ''Østbanestasjonen'' kom som følge av åpningen av en endestasjon for [[Drammenbanen]] i [[1872]], [[Vestbanestasjonen]] i [[Vika]]. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen (kjøpesenter)|Østbanehallen]]. | '''[[Østbanestasjonen]]''', ofte kalt bare ''Østbanen'' var [[Oslo]] største [[jernbane]]stasjon fra åpningen i [[1854]] til den ble nedlagt og erstattet av [[Oslo Sentralstasjon]] i [[1980]]. Den ble reist i [[Bjørvika]] som endestasjon for [[Hovedbanen]], og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet ''Østbanestasjonen'' kom som følge av åpningen av en endestasjon for [[Drammenbanen]] i [[1872]], [[Vestbanestasjonen]] i [[Vika]]. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen (kjøpesenter)|Østbanehallen]]. | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
Fil:Østbanestasjonen hakekors.jpg|Østbanestasjonen med hakekorsbanner i anledning Heinrich Himmlers besøk i 1942. {{byline|Ukjent / Oslo byarkiv}} | Fil:Østbanestasjonen hakekors.jpg|Østbanestasjonen med hakekorsbanner i anledning Heinrich Himmlers besøk i 1942. {{byline|Ukjent / Oslo byarkiv}} | ||
Fil:MInneplakett NSB Østbanehallen Oslo.jpg|Minneplakett over NSB-ansatte som ga sine liv under andre verdenskrig. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | Fil:MInneplakett NSB Østbanehallen Oslo.jpg|Minneplakett over NSB-ansatte som ga sine liv under andre verdenskrig. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Østbanehallen Oslo 2012.jpg|Motov fra Østbanehallen i 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
* {{kulturminne|87654}} | * {{kulturminne|87654}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91087915138718|N|10.750830173492433|Ø}} | |||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
| Linje 47: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Gjøvikbanen]] | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Østfoldbanen]] | [[Kategori:Østfoldbanen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1854]] | [[kategori:Etableringer i 1854]] | ||
[[kategori:Opphør i 1980]] | [[kategori:Opphør i 1980]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. jun. 2023 kl. 15:55
Østbanestasjonen, ofte kalt bare Østbanen var Oslo største jernbanestasjon fra åpningen i 1854 til den ble nedlagt og erstattet av Oslo Sentralstasjon i 1980. Den ble reist i Bjørvika som endestasjon for Hovedbanen, og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet Østbanestasjonen kom som følge av åpningen av en endestasjon for Drammenbanen i 1872, Vestbanestasjonen i Vika. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.
Bygningen
Den eldste delen av Østbanestasjonen var en bygning i rød tegl, tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Tårnet og den første toghallen har blitt revet, men resten av bygningen er innebygget i Oslo S.
I forbindelse med åpningen av Østfoldbanen i 1879 var det behov for en større toghall. Den ble derfor utvidet, og det ble reist to nye fløyer i pusset tegl ut mot havnen og Jernbanetorget. De nye fløyene var tegnet av Georg Andreas Bull, som også sto bak Vestbanestasjonen. Arbeidet var ferdig i 1882.
Alternativ plan
I en alternativ plan som ble laget ble det foreslått at stasjonen skulle ligge med inngangsparti ved Grønland nær Vaterlands bru, se kart i galleriet nedenfor.
Galleri
Hovedbanegården med Karl Johan i forgrunnen og Brynsbakken lenger bak. Kilde: Jernbanemuseet
Jernbanetorget med Hovedbanestasjonen ca 1870. Kilde: Jernbanemuseet
Hovedbanegården utvides med murbygning mot Jernbanetorget. Kilde: Jernbanemuseet
Hovedbanestasjonen utvides med ny toghall. Kilde: Jernbanemuseet
Jernbanetorget med hestedrosjer rundt 1880. Kilde: Oslo Museum
Østbanestasjonen omkring 1894. Tegning fra Christiania og Omegn av Yngvar Nielsen.
Stasjonen omkring 1904. Fra Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar, 1904.
Toghallen omkring 1904. Fra Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar, 1904.
Togene kjørte tidligere inn i stasjonsbygningen, der det nå er kjøpesenter.Foto: Jac Brun (1953).
Blå plakett på Østbanestasjonen.Foto: Chris Nyborg (2013).
Utkast til en alternativ regulering av stasjonen og Akerselva.
Kongefamilien forlater stasjonen i 1929.Foto: Narve Skarpmoen
Østbanestasjonen med hakekorsbanner i anledning Heinrich Himmlers besøk i 1942.Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Minneplakett over NSB-ansatte som ga sine liv under andre verdenskrig.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Motov fra Østbanehallen i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur
Se også
- «Imellem Østba'n og Grorud» (revyvise)
Eksterne lenker
- Østbanestasjonen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no