Østbanestasjonen: Forskjell mellom sideversjoner
(Se også, lenke til foreldreløs) |
|||
Linje 34: | Linje 34: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{WP-lenke|Østbanestasjonen|no}} | * {{WP-lenke|Østbanestasjonen|no}} | ||
== Se også == | |||
*«[[Imellem Østba'n og Grorud]]» (revyvise) | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:17
Østbanestasjonen, ofte kalt bare Østbanen var Oslo største jernbanestasjon fra åpningen i 1854 til den ble nedlagt og erstattet av Oslo Sentralstasjon i 1980. Den ble reist i Bjørvika som endestasjon for Hovedbanen, og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet Østbanestasjonen kom som følge av åpningen av en endestasjon for Drammenbanen i 1872, Vestbanestasjonen i Vika. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.
Bygningen
Den eldste delen av Østbanestasjonen var en bygning i rød tegl, tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Tårnet og den første toghallen har blitt revet, men resten av bygningen er innebygget i Oslo S.
I forbindelse med åpningen av Østfoldbanen i 1879 var det behov for en større toghall. Den ble derfor utvidet, og det ble reist to nye fløyer i pusset tegl ut mot havnen og Jernbanetorget. De nye fløyene var tegnet av Georg Andreas Bull, som også sto bak Vestbanestasjonen. Arbeidet var ferdig i 1882.
Alternativ plan
I en alternativ plan som ble laget ble det foreslått at stasjonen skulle ligge med inngangsparti ved Grønland nær Vaterlands bru, se kart i galleriet nedenfor.
Galleri
Jernbanetorget med hestedrosjer rundt 1880. Kilde: Oslo Museum
Litteratur
Se også
- «Imellem Østba'n og Grorud» (revyvise)
Eksterne lenker
- Østbanestasjonen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no