50 075
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Østerås | |||
| bilde = Østerås.jpg | |||
| bildetekst = Østerås{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | |||
| altnavn = Ås, Aase, Aas | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Østerås (strøk i østre Bærum)|Østerås]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 35 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = Fra rundt 1750:<br />bnr. 1 ''Øvre Aas/Østerås''<br />bnr. 2 ''Nedre Aas'' | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Østeråsen (Bærum)|Østeråsen]] 11 | |||
| postnr = 1361 Østerås | |||
}} | |||
'''[[Østerås (gård i Bærum)|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''. | '''[[Østerås (gård i Bærum)|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)|Østern]]. | Gården Ås ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)|Østern]]. | ||
Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum. | Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum. | ||
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] i [[Østerndalen]]. | Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] i [[Østerndalen]]. | ||
Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av. | Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] |