50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård. | Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av [[Normisjon]], med navnet Strand Leirsted og Gjestegård. | ||
På Hjembys område, opp for Østerøyveien ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13m x 8m, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen | På Hjembys område, opp for [[Østerøyveien]] ble [[Østerøya skole]] etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13m x 8m, som var malen for de fleste skolene i [[Sandar kommune]] på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1994a.html Liv Damsgård: ''Østerøy skole 1883-1989''], Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen på Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1989.html Doris Larsen: ''Østerøy telefonsentral''], Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989</ref> I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus. | ||
Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref> | Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.<ref>[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/idrett-og-friluftsliv/ut-pa-tur/kart-kyststi.pdf Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18]</ref> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref> | På den sørøstlige delen av halvøya ligger området [[Tallakshavn (Sandefjord)|Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.<ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987b.html Roar L. Tollnes: ''Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri''], Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987</ref> | ||
Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa. | Østerøya og nabohalvøya [[Vesterøya (Sandefjord)|Vesterøya ]] var tidligere ''ekte'' øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.<ref>[http://www.leidin.info/Sciringsheal-i-Wig.html Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig]</ref> Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa. | ||
Østerøya var befestet under [[andre verdenskrig]] og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] mot vest, og [[Torås fort]] på [[Tjøme]] mot øst.<ref>[http://www.vestfoldguide.net/tnsberg-tnne/ Tønsberg tønne] på vestfoldguide.net</ref> | Østerøya var befestet under [[andre verdenskrig]] og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] mot vest, og [[Torås fort]] på [[Tjøme]] mot øst.<ref>[http://www.vestfoldguide.net/tnsberg-tnne/ Tønsberg tønne] på vestfoldguide.net</ref> | ||