Østern (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Østern (gård i Bærum)|Østern gård]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 30. Den har adresse [[Listuveien]] 8.  

Gårdsnavnet ble i 1360 skrevet ''Eystrini'', i 1400 ''Austrini'' og i 1723 ''Østeren'', Østgården. Endelsen kommer av -vin i betydningen beitemark, altså Østgården. Østern hørte i middelalderen under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], senere [[Hovedøya kloster]] og kom under [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]] i 1680-årene, senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]]. Østern er oppført som [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkleverandør]] i 1629. Det er ikke påvist kalkbrudd eller kalkovn innen gårdens grenser. Trolig leide Østern en kalkovn og brukte trevirke fra egen grunn. Østern hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med gården Ås/Østerås.

Østernseter lå øst for [[Triungsvann]], på sørsiden av Mærraskallen, i Oslos del av [[Bærumsmarka]]. Østern ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 250 dekar dyrket jord, 5 hester, 14 storfe og 17 sauer. Jordene rundt Østern er Sanden, Trekanten, Stallekra og Limyra.

Steinbruddet og pukkverket Kvebæk hadde navn etter den første bestyreren. Området er de senere år utbygd med attraktive boliger under navnet Fossum Terrasse, med de geologiske veinavnene [[Basaltveien (Bærum)|Basaltveien]] og [[Kalderaveien (Bærum)|Kalderaveien]].

Husmannsplasser under Østern var Lille-Østern, Listua og Bakken.

Plassen ble i 1939 oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe og 14 høns.

 

 

''Schwenckegården'' har navn etter Fredrik Schwencke, en av bestyrerne av Fossum Jordbruk. Bestyrerne var grunneierens «forlengede arm» og hadde stor makt og myndighet.