Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Gårdsnavnet ble i 1360 skrevet ''Eystrini'', i 1400 ''Austrini'' og i 1723 ''Østeren'', Østgården. Endelsen kommer av -vin i betydningen beitemark, altså Østgården. Østern hørte i middelalderen under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], senere [[Hovedøya kloster]] og kom under [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]] i 1680-årene, senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]]. Østern er oppført som [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkleverandør]] i 1629. Det er ikke påvist kalkbrudd eller kalkovn innen gårdens grenser. Trolig leide Østern en kalkovn og brukte trevirke fra egen grunn. Østern hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med gården Ås/Østerås. | Gårdsnavnet ble i 1360 skrevet ''Eystrini'', i 1400 ''Austrini'' og i 1723 ''Østeren'', Østgården. Endelsen kommer av -vin i betydningen beitemark, altså Østgården. Østern hørte i middelalderen under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], senere [[Hovedøya kloster]] og kom under [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]] i 1680-årene, senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]]. Østern er oppført som [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkleverandør]] i 1629. Det er ikke påvist kalkbrudd eller kalkovn innen gårdens grenser. Trolig leide Østern en kalkovn og brukte trevirke fra egen grunn. Østern hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med gården Ås/Østerås. | ||
Østernseter lå øst for [[Triungsvann]], på sørsiden av Mærraskallen, i Oslos del av [[Bærumsmarka]]. Østern ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 250 dekar dyrket jord, 5 hester, 14 storfe og 17 sauer. Jordene rundt Østern er Sanden, Trekanten, Stallekra og Limyra. | [[Østernseter]] lå øst for [[Triungsvann]], på sørsiden av Mærraskallen, i Oslos del av [[Bærumsmarka]]. Østern ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 250 dekar dyrket jord, 5 hester, 14 storfe og 17 sauer. Jordene rundt Østern er Sanden, Trekanten, Stallekra og Limyra. | ||
Steinbruddet og pukkverket Kvebæk hadde navn etter den første bestyreren. Området er de senere år utbygd med attraktive boliger under navnet Fossum Terrasse, med de geologiske veinavnene [[Basaltveien (Bærum)|Basaltveien]] og [[Kalderaveien (Bærum)|Kalderaveien]]. | Steinbruddet og pukkverket Kvebæk hadde navn etter den første bestyreren. Området er de senere år utbygd med attraktive boliger under navnet Fossum Terrasse, med de geologiske veinavnene [[Basaltveien (Bærum)|Basaltveien]] og [[Kalderaveien (Bærum)|Kalderaveien]]. | ||