Østlandsk: Forskjell mellom sideversjoner

2 431 byte lagt til ,  13. aug. 2015
(Ny side: '''Østlandsk''' er ei gruppe dialekter som snakkes på Østlandet, det vil si fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Vestfold, Buskerud og deler...)
 
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 39: Linje 39:
''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''.
''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''.


''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte'', mens det i midtøstlandsk og mange sørøstlandske mål heter ''ikke''. En finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.
''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte''. I midtøstlandsk er det ''ikke'' i fra Oslo og sørover. ''Itte'' brukes en del på [[Romerike]] og [[Ringerike]], men ser ut til å være på vikende front. I en del sørøstlandske mål heter det ''ikke'', men en finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest.


''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.  
''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering.
 
''Tjukk l'' forekommer i alle østlandske dialekter, som hovedregel også i ord med norrøn ''-rd''; ''bord -> boL og hard -> haL''. De har to andre l-lyder, som i ''bil'' og ''bål''. Den tynner av disse, som i ''bil'', blir i store deler av Østfold og også i deler av Vestfold brukt hyppigere enn ellers i området, og spisses gjerne også mer («Østfold-l'en»).
 
==Skriftspråk==
 
Et stort flertall av dialektbrukerne har [[bokmål]] som hovedform. Formene ''jeg/je'' og ''ikke/itte'' (se ovafor) er viktige i den forbindelse, fordi de knytter østlandsk opp mot bokmålet. [[Østlandsk reisning]] forsøkte i [[mellomkrigstida]] å få inn flere østlandske former i [[nynorsk]], uten å ha særlig stort hell med dette. Særlig i verb- og adjektibøyning finner man en rekke former der nynorsk ligger tettere enn bokmålet på østlandsk, for eksempel verb som får i-endelse. Det finnes aktive målmiljøer i området, som gjerne henter medlemmer både blant innfødte og innflyttere.
 
I noen områder, spesielt i Hedmark, har det vært noe tradisjon for å skrive på dialekt. Forfattere som [[Alf Prøysen]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Hans Børli]] er blant de som har gjort Hedmarksdialekter kjent og som til en viss grad har gitt dem en høyere status.
 
==Tilstand==
 
Mange varianter av østlandsk er under hardt press, spesielt i og tett på byer og tettsteder. Faktorer som har bidratt til dette er stor innflytting til regionen og nærheten til Osloregionen hvor [[sosiolekt]]er basert på talemålsnormering opp mot bokmål/riksmål står sterkt. Bruken av riksmål eller konservativt bokmål som skriftstandard har også bidratt til å trekke målførene i en spesiell retning, der målmerker som a-endelser i substantiv og i-endelser i verb svekkes.
 
Det er også mulig at en medvirkende faktor er at mange av disse dialektene har stått svakt i utgangspunktet, fordi de ligger tett på et standard østnorsk og har blitt oppfatta som lite interessante å ta vare på. Østlandsk reisning hadde det i hvert fall som en av sine målsetninger å få aksept for at også de østlandske dialektene var verdifulle å ta vare på.
 
==Kilder==
 
* Vigeland, Bjørn: ''Dialekter i Norge: målmerker med språkhistoriske forklaringer''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981.


[[Kategori:Dialekter]]
[[Kategori:Dialekter]]
[[Kategori:Østlandet]]
[[Kategori:Østlandet]]