291 440
redigeringer
→Andre målmerker
(Ny side: '''Østlandsk''' er ei gruppe dialekter som snakkes på Østlandet, det vil si fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Vestfold, Buskerud og deler...) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''. | ''Personlig pronomen første person entall'' uttales i Osloområdet og i de fleste sørøstlandske mål med diftong, ''jæi'', når ordet har trykk. I trykklett stilling blir uttalen gjerne nærmere ''jæ''. Nordøstlandsk har ikke diftong, ''je''. | ||
''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte'' | ''Nektingsadverbet ikke'' forekommer i flere former. I nordøstlandsk heter det ''itte''. I midtøstlandsk er det ''ikke'' i fra Oslo og sørover. ''Itte'' brukes en del på [[Romerike]] og [[Ringerike]], men ser ut til å være på vikende front. I en del sørøstlandske mål heter det ''ikke'', men en finner også formen ''ente'' i noen sørlige mål, spesielt i sørøst, og ''ikkje'' i noen mål i sørvest. | ||
''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering. | ''Monoftongering'' forekommer i et østlig belte i området, som i hovedsak dekker områdene langs svenskegrena, det vil si [[Østerdalen]], østlige mjøsbygder norderover til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og deler av [[Østfold]]. [[Solør]] og [[Odalen]] ligger innafor dette beltet, men har ikke monoftongering. | ||
''Tjukk l'' forekommer i alle østlandske dialekter, som hovedregel også i ord med norrøn ''-rd''; ''bord -> boL og hard -> haL''. De har to andre l-lyder, som i ''bil'' og ''bål''. Den tynner av disse, som i ''bil'', blir i store deler av Østfold og også i deler av Vestfold brukt hyppigere enn ellers i området, og spisses gjerne også mer («Østfold-l'en»). | |||
==Skriftspråk== | |||
Et stort flertall av dialektbrukerne har [[bokmål]] som hovedform. Formene ''jeg/je'' og ''ikke/itte'' (se ovafor) er viktige i den forbindelse, fordi de knytter østlandsk opp mot bokmålet. [[Østlandsk reisning]] forsøkte i [[mellomkrigstida]] å få inn flere østlandske former i [[nynorsk]], uten å ha særlig stort hell med dette. Særlig i verb- og adjektibøyning finner man en rekke former der nynorsk ligger tettere enn bokmålet på østlandsk, for eksempel verb som får i-endelse. Det finnes aktive målmiljøer i området, som gjerne henter medlemmer både blant innfødte og innflyttere. | |||
I noen områder, spesielt i Hedmark, har det vært noe tradisjon for å skrive på dialekt. Forfattere som [[Alf Prøysen]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Hans Børli]] er blant de som har gjort Hedmarksdialekter kjent og som til en viss grad har gitt dem en høyere status. | |||
==Tilstand== | |||
Mange varianter av østlandsk er under hardt press, spesielt i og tett på byer og tettsteder. Faktorer som har bidratt til dette er stor innflytting til regionen og nærheten til Osloregionen hvor [[sosiolekt]]er basert på talemålsnormering opp mot bokmål/riksmål står sterkt. Bruken av riksmål eller konservativt bokmål som skriftstandard har også bidratt til å trekke målførene i en spesiell retning, der målmerker som a-endelser i substantiv og i-endelser i verb svekkes. | |||
Det er også mulig at en medvirkende faktor er at mange av disse dialektene har stått svakt i utgangspunktet, fordi de ligger tett på et standard østnorsk og har blitt oppfatta som lite interessante å ta vare på. Østlandsk reisning hadde det i hvert fall som en av sine målsetninger å få aksept for at også de østlandske dialektene var verdifulle å ta vare på. | |||
==Kilder== | |||
* Vigeland, Bjørn: ''Dialekter i Norge: målmerker med språkhistoriske forklaringer''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. | |||
[[Kategori:Dialekter]] | [[Kategori:Dialekter]] | ||
[[Kategori:Østlandet]] | [[Kategori:Østlandet]] | ||