Østmarka (Oslo og Akershus): Forskjell mellom sideversjoner

Farlige rovdyr finnes knapt i Østmarka, men det er observert [[gaupe]]. [[Bjørn]] og [[ulv]] har det neppe vært siden [[1800-tallet]], i alle fall ikke med fast tilholdssted. Det er riktignok observert streifdyr de siste åra. Av stedsnavnene ser vi imidlertid at disse dyrene var vanlige før. I lia øst for Nordre Elvåga ligger Gaupesteinene og Gaupesvingen, der en jeger etter sigende skal ha blitt revet i hjel av ei gaupe. Nordvest for Skålsjøen ligger Bjønnebete, der en bjørn visstnok ble skadeskutt midt på 1800-tallet. Navn sammensatt med bjønn og bjørn finnes det mange av i Østmarka, men i noen tilfeller kan mannsnavnene Bjørn og Bjarne ligge til grunn. Endelig finner vi Gråbeinmåsan vest for Halsjøen, et navn som minner oss om ulven.

I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.