Østmarka (Oslo og Akershus): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Østmarka (Oslo og Akershus) (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 08:57

277 byte lagt til ,  13. okt. 2020
sortering
(sortering)
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Losbylinja.jpg|Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.}}'''[[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]''' brukes som betegnelse på skogsområdene øst for [[Oslo]]. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, [[Lørenskog]], [[Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Ski kommune|Ski]] og avgrenses av [[riksvei 120]] og [[riksvei 155]] og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20&nbsp;% i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av [[Losby Bruk]]. Naturreservatene [[Ramstadslottet naturreservat|Ramstadslottet]] og [[Østmarka naturreservat|Østmarka]] berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er [[Barlindåsen]] i Rælingen (398 moh.), mens [[Svartåsen (Lørenskog)|Svartåsen]] (361 moh.), [[Tronfjellet]] og [[Skarpedunderen]] (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
<onlyinclude>{{thumb|Losbylinja.jpg|Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.}}'''[[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]''' brukes som betegnelse på skogsområdene øst for [[Oslo]]. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, [[Lørenskog]], [[Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] og avgrenses av [[riksvei 120]] og [[riksvei 155]] og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20&nbsp;% i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av [[Losby Bruk]]. Naturreservatene [[Ramstadslottet naturreservat|Ramstadslottet]] og [[Østmarka naturreservat|Østmarka]] berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er [[Barlindåsen]] i Rælingen (398 moh.), mens [[Svartåsen (Lørenskog)|Svartåsen]] (361 moh.), [[Tronfjellet (Lørenskog)|Tronfjellet]] og [[Skarpedunderen]] (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.


Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
Linje 9: Linje 9:
Farlige rovdyr finnes knapt i Østmarka, men det er observert [[gaupe]]. [[Bjørn]] og [[ulv]] har det neppe vært siden [[1800-tallet]], i alle fall ikke med fast tilholdssted. Det er riktignok observert streifdyr de siste åra. Av stedsnavnene ser vi imidlertid at disse dyrene var vanlige før. I lia øst for Nordre Elvåga ligger Gaupesteinene og Gaupesvingen, der en jeger etter sigende skal ha blitt revet i hjel av ei gaupe. Nordvest for Skålsjøen ligger Bjønnebete, der en bjørn visstnok ble skadeskutt midt på 1800-tallet. Navn sammensatt med bjønn og bjørn finnes det mange av i Østmarka, men i noen tilfeller kan mannsnavnene Bjørn og Bjarne ligge til grunn. Endelig finner vi Gråbeinmåsan vest for Halsjøen, et navn som minner oss om ulven.
Farlige rovdyr finnes knapt i Østmarka, men det er observert [[gaupe]]. [[Bjørn]] og [[ulv]] har det neppe vært siden [[1800-tallet]], i alle fall ikke med fast tilholdssted. Det er riktignok observert streifdyr de siste åra. Av stedsnavnene ser vi imidlertid at disse dyrene var vanlige før. I lia øst for Nordre Elvåga ligger Gaupesteinene og Gaupesvingen, der en jeger etter sigende skal ha blitt revet i hjel av ei gaupe. Nordvest for Skålsjøen ligger Bjønnebete, der en bjørn visstnok ble skadeskutt midt på 1800-tallet. Navn sammensatt med bjønn og bjørn finnes det mange av i Østmarka, men i noen tilfeller kan mannsnavnene Bjørn og Bjarne ligge til grunn. Endelig finner vi Gråbeinmåsan vest for Halsjøen, et navn som minner oss om ulven.


{{thumb|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}}
I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.
I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.


Linje 17: Linje 18:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==


*[https://www.aftenposten.no/norge/i/BRe9pw/naa-skal-oestmarka-vernes-oslo-faar-norges-mest-bynaere-nasjonalpark ''Aftenposten'', 13. november 2019: «Nå skal Østmarka vernes. Oslo får Norges mest bynære nasjonalpark.»
*[https://www.aftenposten.no/norge/i/BRe9pw/naa-skal-oestmarka-vernes-oslo-faar-norges-mest-bynaere-nasjonalpark ''Aftenposten'', 13. november 2019: «Nå skal Østmarka vernes. Oslo får Norges mest bynære nasjonalpark.»]


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}
Linje 26: Linje 27:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Ski kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Skog]]
 
[[Kategori:Østmarka|  ]]
{{bm}}
{{f1}}
{{f1}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1327203...1563501»

Navigasjonsmeny