Østmarka (Oslo og Akershus): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Losbylinja.jpg|Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.}}'''[[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]''' brukes som betegnelse på skogsområdene øst for [[Oslo]]. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, [[Lørenskog]], [[Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Ski kommune|Ski]] og avgrenses av [[riksvei 120]] og [[riksvei 155]] og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20&nbsp;% i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av [[Losby Bruk]]. Naturreservatene [[Ramstadslottet naturreservat|Ramstadslottet]] og [[Østmarka naturreservat|Østmarka]] berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er [[Barlindåsen]] i Rælingen (398 moh.), mens [[Svartåsen (Lørenskog)|Svartåsen]] (361 moh.), [[Tronfjellet]] og [[Skarpedunderen]] (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
<onlyinclude>{{thumb|Losbylinja.jpg|Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.}}'''[[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]''' brukes som betegnelse på skogsområdene øst for [[Oslo]]. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, [[Lørenskog]], [[Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] og avgrenses av [[riksvei 120]] og [[riksvei 155]] og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20&nbsp;% i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av [[Losby Bruk]]. Naturreservatene [[Ramstadslottet naturreservat|Ramstadslottet]] og [[Østmarka naturreservat|Østmarka]] berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er [[Barlindåsen]] i Rælingen (398 moh.), mens [[Svartåsen (Lørenskog)|Svartåsen]] (361 moh.), [[Tronfjellet (Lørenskog)|Tronfjellet]] og [[Skarpedunderen]] (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.


Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
 
{{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}}
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon er å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.  
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon var å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.  


Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.
Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.
Linje 9: Linje 9:
Farlige rovdyr finnes knapt i Østmarka, men det er observert [[gaupe]]. [[Bjørn]] og [[ulv]] har det neppe vært siden [[1800-tallet]], i alle fall ikke med fast tilholdssted. Det er riktignok observert streifdyr de siste åra. Av stedsnavnene ser vi imidlertid at disse dyrene var vanlige før. I lia øst for Nordre Elvåga ligger Gaupesteinene og Gaupesvingen, der en jeger etter sigende skal ha blitt revet i hjel av ei gaupe. Nordvest for Skålsjøen ligger Bjønnebete, der en bjørn visstnok ble skadeskutt midt på 1800-tallet. Navn sammensatt med bjønn og bjørn finnes det mange av i Østmarka, men i noen tilfeller kan mannsnavnene Bjørn og Bjarne ligge til grunn. Endelig finner vi Gråbeinmåsan vest for Halsjøen, et navn som minner oss om ulven.
Farlige rovdyr finnes knapt i Østmarka, men det er observert [[gaupe]]. [[Bjørn]] og [[ulv]] har det neppe vært siden [[1800-tallet]], i alle fall ikke med fast tilholdssted. Det er riktignok observert streifdyr de siste åra. Av stedsnavnene ser vi imidlertid at disse dyrene var vanlige før. I lia øst for Nordre Elvåga ligger Gaupesteinene og Gaupesvingen, der en jeger etter sigende skal ha blitt revet i hjel av ei gaupe. Nordvest for Skålsjøen ligger Bjønnebete, der en bjørn visstnok ble skadeskutt midt på 1800-tallet. Navn sammensatt med bjønn og bjørn finnes det mange av i Østmarka, men i noen tilfeller kan mannsnavnene Bjørn og Bjarne ligge til grunn. Endelig finner vi Gråbeinmåsan vest for Halsjøen, et navn som minner oss om ulven.


{{thumb|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}}
I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.
I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog.
==Galleri==
<gallery>
Sotua 200909.jpg|Kanopadlere på Mønevann med den tidligere husmannsplassen Sotua i bakgrunnen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}}
Rustadsaga 180916.jpg|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2018)}}
Bysetra 170408.jpg|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline|Leif-Harald Ruud (2017)}}
Cudriobakken 190825.jpg|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2019)}}
Østmarksetra 150820.jpg|Østmarksetra sto ferdig i 1926, og var tiltenkt rollen som Østkantens svar på Frognerseteren. {{byline|Leif-Harald Ruud (2015)}}
Rausjømarka 181104.jpg|Hytteidyll ved Rausjøen lengst sør i Østmarka. {{byline|Leif-Harald Ruud (2018)}}
</gallery>


==Se også==
==Se også==
Linje 26: Linje 37:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Ski kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Skog]]
 
[[Kategori:Østmarka|  ]]
{{bm}}
{{f1}}
{{f1}}
Skribenter
23 489

redigeringer