Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(sortering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude> | Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | |||
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon | I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon var å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer. | ||
Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt. | Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{thumb|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}} | {{thumb|Langvann i Oslo 1928 OB.NW1043.jpg|I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.|[[Anders Beer Wilse]] (1928)}} | ||
I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog. | I [[1889]] var det [[Storbrannen i Østmarka i 1889|storbrann i Østmarka]]. Under andre verdenskrig, særlig i siste halvdel, var Østmarka et viktig område for [[Milorg]]. Østmarka ble brukt som treningsområde, til flyslipp og som skjulested. Også ungdom som flyktet fra arbeidstjenesten, skjulte seg i skogen. En av de mer dramatiske hendelsene innenfor Lørenskogs grenser skjedde ved Bjønnebete i september [[1944]], der to mann ble overrumplet av tyskerne og skutt. [[Flyktningeruta|Flyktningeruta Timian]] fra Oslo til Sverige gikk gjennom Østmarka. En nordlig variant av ruta gikk fra Søndre Elvåga, nord for [[Drettvann]] og nord for [[Nordbysjøen]] i Rælingen og passerte således gjennom Lørenskog. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Sotua 200909.jpg|Kanopadlere på Mønevann med den tidligere husmannsplassen Sotua i bakgrunnen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2020)}} | |||
Rustadsaga 180916.jpg|Rustadsaga i Østmarka. Skogvesenets anlegg i forgrunnen; serveringsstedet i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2018)}} | |||
Bysetra 170408.jpg|Bysetra i Enebakk var tidligere husmannsplass under Rausjø bruk. I dag brukes den av speiderne på Bøler i Oslo. {{byline|Leif-Harald Ruud (2017)}} | |||
Cudriobakken 190825.jpg|Gudbrandsdalen ved Øgårdsmåsan med Cudriobakken opp til venstre i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2019)}} | |||
Østmarksetra 150820.jpg|Østmarksetra sto ferdig i 1926, og var tiltenkt rollen som Østkantens svar på Frognerseteren. {{byline|Leif-Harald Ruud (2015)}} | |||
Rausjømarka 181104.jpg|Hytteidyll ved Rausjøen lengst sør i Østmarka. {{byline|Leif-Harald Ruud (2018)}} | |||
</gallery> | |||
==Se også== | ==Se også== | ||