Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude> | Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | {{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | ||
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon | I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon var å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer. | ||
Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt. | Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt. | ||