Østmarka (Oslo og Akershus): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 3: Linje 3:
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
Det var lærer Johs. Skau ved [[Vålerenga skole|Vaalerengens skole]] i Christiania som visstnok var førstemann, i [[1914]], til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo). Utover [[1900-tallet]] tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.</onlyinclude>
{{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}}
{{thumb|Østmarkskapellet.jpg|[[Østmarkskapellet]], til høyre, ble innviet av biskop [[Johannes Smemo]] i 1957.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}}
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon er å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.  
I næringsøyemed har Østmarka særlig vært åsted for uttak av tømmer (se [[tømmerdrift i Lørenskog]]). Av andre næringer kan nevnes torvproduksjon (se [[torvproduksjon i Lørenskog]]) og isdrift (se [[Mønevann]]). Skogsveiene i Østmarka er i hovedsak anlagt etter [[andre verdenskrig]], og deres viktigste funksjon var å erstatte tømmerfløtinga. De fungerer også som veiforbindelser til fastboende og serveringsstedene samt som turvei-, sykkel- og langrennstraseer.  


Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.
Store deler av Østmarka, ikke minst den delen som hører til Lørenskog, er og har vært berørt av drikkevannsrestriksjoner. [[Losbyvassdraget]] sør for Mønevann hadde således restriksjoner fra [[1949]], men disse ble opphevet i [[1980-åra]]. Også [[Østbyputten]] og [[Åmotdammen]] har vært drikkevann. På grensa mellom Lørenskog og Oslo er Nordre og Søndre [[Elvåga]] belagt med restriksjoner, men Fri-Elvåga i nord er unntatt.
Skribenter
23 489

redigeringer