Østre Fredrikstad kirke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>   
<onlyinclude>   
Oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Sognekirke for Østre Fredrikstad menighet. Frem til 1883 kalt Fredrikstad kirke. Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred. Den rommer 650 sitteplasser. Inngangen er fra vest mot [[Kirkegaten]].</onlyinclude>
Oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Sognekirke for Østre Fredrikstad menighet. Frem til 1883 kalt Fredrikstad kirke. Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred. Den rommer 650 sitteplasser. Inngangen er fra vest mot [[Kirkegaten]].</onlyinclude>
 
[[Bilde:ostre_fredrikstad_kirke_tarn.jpg|thumb]]
==Historie==
==Historie==
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra johannitterklosteret på Værne i Rygge til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store bybrannen i 1672. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store bybrannen i 1690 og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til bybrannen i 1764 ble gudstjenestene holdt i rådstuen. Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved Prins Georgs bastion) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt. Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra johannitterklosteret på Værne i Rygge til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store bybrannen i 1672. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store bybrannen i 1690 og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til bybrannen i 1764 ble gudstjenestene holdt i rådstuen. Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved Prins Georgs bastion) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt. Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.