Østre Fredrikstad kirke: Forskjell mellom sideversjoner

fjernet boks
mIngen redigeringsforklaring
(fjernet boks)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kirke
[[Bilde:Fredrikstad ØstreFredrikstad kirke02.JPG|Østre Fredrikstad kirke|thumb|right|250px|Østre Fredrikstad kirke fra 1779.]]
| bilde =
| sted = Gamlebyen i Fredrikstad
| dato =
| byline=
| byggeår = 1779
| endringer = Restaurert 1874 og 1966
| viettil =
| kirkegård =
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale = mur
| mål =
| tårn = Tårn med spir fra 1874 og tårnfot fra 1740-årene
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip = korskirke
| prekestol = fra 1874
| døpefont =
| alter = altertavlen malt av J.S. Brøgger (1747-1793). Ble fjernet i 1874 men satt tilbake etter restaureringen i 1966
| diverse =
}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten i Gamlebyen|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten i Gamlebyen|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>
[[Bilde:Fredrikstad ØstreFredrikstad kirke02.JPG|Østre Fredrikstad kirke|thumb|left|250px|Østre Fredrikstad kirke fra 1779.]]
{{innhold venstre}}
==Historie==
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]] og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.


==Historie==
Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt. Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]] og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen. Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt. Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.


[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|200px|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]
[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|200px|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]
Veiledere, Skribenter
1 346

redigeringer