Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa. | I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens kreditbank også hadde holdt til, jf. Øyeblikk som var II] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa. | ||
Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten Helge Skaug. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. | Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962. | ||
Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)|Rådhusalleen]] til Rådhusgata. | Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)|Rådhusalleen]] til Rådhusgata. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Arbeiderbladet]]'', 26. juni 1962. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 610-611. | ||