Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kategorirydding etc.
(utvidelse av artikkelen) |
(kategorirydding etc.) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Østre Toten middelskole postkort.jpg|Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser [[Hoff kirke]] i bakgrunnen.|Knut Borgs postkortsamling}} | ||
'''[[Østre Toten realskole]]''' ble grunnlagt i 1875 som ''Østre Toten private middelskole''. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på [[Kraby]], som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen. | '''[[Østre Toten realskole]]''' ble grunnlagt i 1875 som ''Østre Toten private middelskole''. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på [[Kraby]], som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen. | ||
Skolen gikk utover på 1900-tallet under | Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. ''Østre Totens høgre skole'', ''Østre Totens kommunale høgere almenskole'' og ''Østre Toten realskole'' (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.</onlyinclude> | ||
== Eksklusiv == | == Eksklusiv == | ||
{{thumb|Østre Toten middelskole første kull.jpg|Det første kullet på middelskolen. Lærer Halvor Berg bakerst. Blant elevene er [[Hans Hammerstad (1863-1918)|Hans Hammerstad]] (nr. 1 fra venstre i første rekke) og [[David Seierstad]] (i lyst antrekk, nr. 2 fra høgre).|''Totens bygdebok II''}} | |||
Gardbruker og brennevinskontrollør [[David Broch Sommerfeldt]] på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] hadde flere barn som han gjerne ville gi utdanning utover folkeskolen. Sommerfeldt tilhørte den velutdanna embetsmannsslekta som hadde sittet på Sukkestad i flere generasjoner. Han fikk også med noen av naboene i dette velstående storgardsmiljøet, og seminaristen Halvor Berg ble ansatt som lærer. I 1875 starta skolen opp med 14 elever. Skolens første lokaler var på Sukkestad, der også Berg fikk husrom.<ref>Folketellinga i 1875 for Østre Toten.</ref> | |||
Ca. 1877 ble skolen flytta til nabogarden [[Stabu|Øver-Stabu]]. Flere elever kom til, og det ble nå to klasser. Skolen levde en omskiftelig tilværelse, med stadig nye lokaler. Fra 1878 holdt skolen ei kort tid til på [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]], deretter i egne lokaler på [[Fagerhøy (Østre Toten)|Fagerhøy]]. I 1882 fikk den tilhold i [[Østre Toten kommunelokale|kommunelokalet]], i samband med at skolen ble slått sammen med den nye amtsskolen. Østre Toten fikk dette året amts- og statsbevilgning til et amtsskolekurs. | |||
Ca. 1877 ble skolen flytta til nabogarden [[Øver-Stabu]]. Flere elever kom til, og det ble nå to klasser. Skolen levde en omskiftelig tilværelse, med stadig nye lokaler. Fra 1878 holdt skolen ei kort tid til på [[Sokstad]], deretter i egne lokaler på [[Fagerhøy (Østre Toten)|Fagerhøy]]. I 1882 fikk den tilhold i [[Østre Toten kommunelokale|kommunelokalet]], i samband med at skolen ble slått sammen med den nye amtsskolen. Østre Toten fikk dette året amts- og statsbevilgning til et amtsskolekurs. | |||
== Kombinert amts- og middelskole == | == Kombinert amts- og middelskole == | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
== Gardbrukerunger på sykkel == | == Gardbrukerunger på sykkel == | ||
{{thumb|Østre Toten middelskole.jpg|Østre Toten middelskole.|''Totens bygdebok II''}} | |||
I 1903 sto den nye skolebygningen på Kraby ferdig, og middelskolen forlot kommunelokalet. Kraby-bygget var opprinnelig et privateid aksjeselskap, men lokalene ble i 1915 gitt til kommunen. Skolen var på denne tida fireårig. | Rundt 1900 var [[Skreiabanen]] under bygging, og flere foreslo at et nytt skolebygg skulle oppføres i den vordende stasjonsbyen [[Lena]]. Dette protesterte mange i [[Balke sokn]] mot, fordi det ville bli for langt for elevene derfra. Ordfører [[Adolf Rogneby]] foreslo derfor ei tomt på sin egen eiendom, like ved soknegrensa. I 1903 sto den nye skolebygningen på Kraby ferdig, og middelskolen forlot kommunelokalet. Kraby-bygget var opprinnelig et privateid aksjeselskap, men lokalene ble i 1915 gitt til kommunen.<ref>Akerblom 1950, s. 34-38.</ref> Skolen var på denne tida fireårig. | ||
Etter 1920 ble middelskolen treårig, og bygde på sjuårig folkeskole. Dette var i tråd med det såkalte [[Enhetsskole|enhetsskoleprinsippet]]. På Østre Toten hadde imidlertid de fleste elevene alt før kommet fra sjette eller sjuende klasse, og ikke fra femte. Alt i 1913 søkte derfor kommunen om å innføre treårig middelskole, basert på folkeskoleeksamen. Departementet avslo imidlertid søknaden fordi landsskolene, som i Østre Toten, hadde hatt for kort skoletid, i sammenlikning med byene. Totningene måtte derfor vente til den store enhetsskolereformen i 1920.<ref>Akerblom 1950, s. 45-47.</ref> | Etter 1920 ble middelskolen treårig, og bygde på sjuårig folkeskole. Dette var i tråd med det såkalte [[Enhetsskole|enhetsskoleprinsippet]]. På Østre Toten hadde imidlertid de fleste elevene alt før kommet fra sjette eller sjuende klasse, og ikke fra femte. Alt i 1913 søkte derfor kommunen om å innføre treårig middelskole, basert på folkeskoleeksamen. Departementet avslo imidlertid søknaden fordi landsskolene, som i Østre Toten, hadde hatt for kort skoletid, i sammenlikning med byene. Totningene måtte derfor vente til den store enhetsskolereformen i 1920.<ref>Akerblom 1950, s. 45-47.</ref> | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
Skolen lå omtrent midt i bygda, og elevene kom fra [[Nordlia]] i nord til [[Totenvika]] i sør. Noen kom også utabygds fra. For mange ble det for langt å gå, og sykkelen var derfor mye brukt. Brødrene Simen og Ole Haug fra [[Stor-Nøkleberg|Nøkleberg]] i Nordlia var elever midt på 1930-tallet, og var blant dem som sykla hele året. Simen Haug fortalte om vintersyklinga: "Var vi hældige, hadde det en kjørt bil før øss, så vi kunne kjøre i hjulspåra."<ref>Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997.</ref> Noen elever kom også med hest.<ref>Akerblom 1950, s. 43.</ref> | Skolen lå omtrent midt i bygda, og elevene kom fra [[Nordlia]] i nord til [[Totenvika]] i sør. Noen kom også utabygds fra. For mange ble det for langt å gå, og sykkelen var derfor mye brukt. Brødrene Simen og Ole Haug fra [[Stor-Nøkleberg|Nøkleberg]] i Nordlia var elever midt på 1930-tallet, og var blant dem som sykla hele året. Simen Haug fortalte om vintersyklinga: "Var vi hældige, hadde det en kjørt bil før øss, så vi kunne kjøre i hjulspåra."<ref>Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997.</ref> Noen elever kom også med hest.<ref>Akerblom 1950, s. 43.</ref> | ||
Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet | Haug-brødrene kom fra en ganske velstående bondefamilie, i likhet med mange andre elever. Det var nemlig skolepenger, og dette forhindra mindre bemidla ungdommer fra å søke. Det gikk imidlertid an å søke om friplass. Tidlig på 1900-tallet hadde 15 % av elevene det.<ref>Akerblom 1950, s. 44.</ref> Ordningen med skolepenger varte helt til 1963, da kommunestyret vedtok å dekke skolepenger og eksamensavgift for alle elever.<ref>Tonby 1975, s. 4.</ref> | ||
== Utdanningseksplosjon og plassproblemer == | == Utdanningseksplosjon og plassproblemer == | ||
| Linje 33: | Linje 32: | ||
Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte [[Hoffsvangen skole]] brukes som undervisningslokale. | Avviklinga av skolepengene falt sammen med store ungdomskull og økt interesse for høgere utdanning. Flere år på 1960-tallet ble det tatt opp hele tre førsteklasser. Allikevel ble flere søkere med gode karakterer avvist. Plassproblemer førte i 1965 til en ordning med ettermiddagsundervisning, noe som var lite populært blant både lærere og elever. I tillegg måtte [[Hoffsvangen skole]] brukes som undervisningslokale. | ||
Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på [[Skreia ungdomsskole]]. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler. | Våren 1973 ble det bestemt at de gjenværende klassene skulle gå på [[Skreia ungdomsskole]]. Når skoleåret 1974/75 var omme, skulle realskolen på Østre Toten være avvikla. Noen av lærerne ble med til Skreia, mens andre søkte seg til andre skoler.<ref>Tonby 1975, s. 4-9.</ref> Med innføringa av den 9-årige grunnskolen forsvant skoleslaga realskole og [[Framhaldsskole|framhaldsskole]]. | ||
== Styrere/rektorer == | == Styrere/rektorer == | ||
{{thumb høyre|Paul Akerblom.jpg|Paul Akerblom, styrer 1929-63.|Fra Totens bygdebok II (1953)}} | |||
*[[Halvor Berg]] 1875-1877 | *[[Halvor Berg]] 1875-1877 | ||
*[[Martinius Lae]] 1877-1878 | *[[Martinius Lae]] 1877-1878 | ||
* | *[[Henrik Wilhelm Andreas Franzen]] 1878-1881<ref>''Studenterne fra 1874'' (1899), s. 20</ref> | ||
*[[S. A. Sørensen]] 1882-1884 | *[[S. A. Sørensen]] 1882-1884 | ||
* | *[[Sverre Schjelderup]] 1884-1885 (konstituert)<ref>''Studenterne fra 1876'' (1901), s. 206</ref> | ||
*[[Per Jukvam]] 1886-1896 | *[[Per Jukvam]] 1886-1896 | ||
*[[Bernhard Heggen]] 1896-1921 | *[[Bernhard Heggen]] 1896-1921 | ||
| Linje 50: | Linje 49: | ||
*[[Paul Akerblom]] 1929-1963 | *[[Paul Akerblom]] 1929-1963 | ||
*[[Ernst Gran]] 1963-1967 | *[[Ernst Gran]] 1963-1967 | ||
*[[ | *[[Hermund Wahl Melbye]] 1967-1975 | ||
== Lærere == | |||
*[[Johan Sethne]] 1890-91 (ca.) | |||
*[[Mads Oppegaard]] 1907-11 | |||
*[[Magne Olstad]] 1945-47 | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Akerblom, Paul: ''Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950'', Gjøvik 1950. | *Akerblom, Paul: ''Østre Totens høgre skole 1875-1900-1950'', Gjøvik 1950. | ||
*Muntlige opplysninger fra Simen Lehne Haug 1997. | |||
*Tonby, Oddlaug Nøkleby: ''Østre Toten realskole 100 år 1875-1975'', Raufoss 1975. | *Tonby, Oddlaug Nøkleby: ''Østre Toten realskole 100 år 1875-1975'', Raufoss 1975. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 617-624. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Middel- og realskole]] | [[Kategori:Middel- og realskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1875]] | [[Kategori:Etableringer i 1875]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1975]] | [[Kategori:Opphør i 1975]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||