Østtveiten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Øvsttveiten – er det øvste bruket på Seljordsheii, en gammel sjølvbergingsgård der samme slekten har bodd i ca. 300 år. Gården lå ved ferdselsåren til Vest-Telemark. Tidligere ha...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Øvsttveiten er det øvste bruket på Seljordsheii, en gammel sjølvbergingsgård der samme slekten har bodd i ca. 300 år. Gården lå ved ferdselsåren til Vest-Telemark.
<onlyinclude>'''Østtveiten''' eller '''Øvsttveiten''' (gnr. 27/1) er det øverste bruket på [[Seljordshei]] i [[Seljord kommune]]. [[Landkommisjonen]] fra 1661 nevner at gården ligger høyt til fjells uten herligdommer. I [[matrikkelen]] fra 1723 går det fram at det hører noe sagtømmer til gården.  
Tidligere har det vært  8-10 bygninger på gården. Fremdeles står både hovedhus og uthus.  
Et sagn forteller at det skulle være tre gårder der Østtveien ligger; Dipledalen, Godlid og Øvsttveiten. Det skal være mulig å finne tufter etter disse boplassene.
Gården har stampehus for lin og vadmel blir drevet av et stort overvannshjul. Dette vannhjulet kan og drive taksponhøvel, treskemaskin og dreiebenk, som også finnes intakte. Stampehuset og flishøvelen ble restaurert på 1990-tallet.


[[Kategori:Gårder i Telemark]]
Østtveiten er en [[sjølvbergingsgård]] der samme slekten har bodd i mer enn 300 år. Plassen [[Godlid|Golid]] ligger under denne gården. Den siste som bodde der var [[Lavrants Østtveiten]]. Han var en vesentlig  kulturformidler og [[tradisjonsbærer]] på Heii.</onlyinclude>
 
Gården ligger ved den gamle ferdselsåren til Vest-Telemark.
 
Det er idag 15 bygninger på gården. her er tohøgda innhus, fjos, vårfjos, låve, vedbu, veslebur fra Golid, loft år 1705, stall, rester etter bryggerhus, badstoge, smie, kvenn, jakt og sankebuer ,garasje og stampe for lin og vadmel. Stampa har et stort vannhjul som også driver en taksponhøvel. Det er også et kraftuttak for mulig å drive treskeverk og dreiebenk. Stampehuset ble restaurert på 1990-tallet. Helge Bekkevold kjøpte gården 20. desember 2004 av Olav Gravalids datter Birgit Namløs Kastet. Hun arvet gården etter sin far i 1999.
==Kilder==
*Flatin, Tov: ''Seljord II.'' Seljord kommune, 1945.
 
==Eksterne lenker==
*[http://www.videoarkivet.no/pro/artikkel.php?gruppe_id=5&artikkel_id=8 Kvedaren Lavrants Østtveiten] på videoarkivet.no
 
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Seljordshei]]
[[Kategori:Seljordshei]]
[[Kategori:Seljord]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. apr. 2023 kl. 13:11

Østtveiten eller Øvsttveiten (gnr. 27/1) er det øverste bruket på Seljordshei i Seljord kommune. Landkommisjonen fra 1661 nevner at gården ligger høyt til fjells uten herligdommer. I matrikkelen fra 1723 går det fram at det hører noe sagtømmer til gården. Et sagn forteller at det skulle være tre gårder der Østtveien ligger; Dipledalen, Godlid og Øvsttveiten. Det skal være mulig å finne tufter etter disse boplassene.

Østtveiten er en sjølvbergingsgård der samme slekten har bodd i mer enn 300 år. Plassen Golid ligger under denne gården. Den siste som bodde der var Lavrants Østtveiten. Han var en vesentlig kulturformidler og tradisjonsbærer på Heii.

Gården ligger ved den gamle ferdselsåren til Vest-Telemark.

Det er idag 15 bygninger på gården. her er tohøgda innhus, fjos, vårfjos, låve, vedbu, veslebur fra Golid, loft år 1705, stall, rester etter bryggerhus, badstoge, smie, kvenn, jakt og sankebuer ,garasje og stampe for lin og vadmel. Stampa har et stort vannhjul som også driver en taksponhøvel. Det er også et kraftuttak for mulig å drive treskeverk og dreiebenk. Stampehuset ble restaurert på 1990-tallet. Helge Bekkevold kjøpte gården 20. desember 2004 av Olav Gravalids datter Birgit Namløs Kastet. Hun arvet gården etter sin far i 1999.

Kilder

  • Flatin, Tov: Seljord II. Seljord kommune, 1945.

Eksterne lenker