Øverland (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Rettet linken til Griniveien
(illustrasjonsbilde)
(Rettet linken til Griniveien)
 
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb |Øverland gård vestre Bærum 2016.jpg|Motiv fra gården Øverland vestre i Bærum kommune. |[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
{{Infoboks gard
'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude>
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Øverland
| bilde        = Øverland gård vestre Bærum 2016.jpg
| bildetekst    = Motiv fra gården Øverland vestre i [[Bærum kommune|Bærum]]{{byline|[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Yngre jernalder]]
| utskilt      =
| sted          = [[Haslum (strøk i Bærum)|Haslum]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 23
| bnr          =
| folketellinger= {{ft-boks|bf01038013005682|1865}} (østre)<br>{{ft-boks|bf01038013005722|1865}} (vestre)
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 123–125
| postnr        = 1356 Bekkestua
}}
{{thumb|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.


===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1  ===
===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1  ===
Linje 9: Linje 32:
=== Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2===
=== Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2===
''Kristoffer Hansen'' fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med ''Ingeborg Jensdatter'' fra Ringerike. Datteren ''Maren Marie Louise'' gift ''Hovin'' (f. 1835) arvet vestre Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et [[Øverland arboret|arboret]] etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid.  
''Kristoffer Hansen'' fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med ''Ingeborg Jensdatter'' fra Ringerike. Datteren ''Maren Marie Louise'' gift ''Hovin'' (f. 1835) arvet vestre Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et [[Øverland arboret|arboret]] etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid.  
=== Plasser og bruk under Øverland ===
Øverland hadde mange husmannsplasser. [[Lille-Gardlaus (Bærum gnr. 23/3)|Lille-Gardlaus]], bruksnr. 3, ble fradelt til [[Godthaab Rehabiliteringssenter|Godthaab rekonovalesenthjem]] i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under [[andre verdenskrig]] tjente Godthaab som hjem for [[Lebensborn]]barn under navnet ''Kinderheim Godthaab''.
Andre plasser under Øverland var Svingen; langs [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] lå Lønli og Bakken, og langs [[Murenveien]] plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, [[Nygård (Bærumsmarka)|Nygård]] og [[Muren under Øverland |Muren]]. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. [[Saghytta under Øverland|Saghytta]], som ligger ved krysset [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]]–[[Murenveien]], tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.


==Litteratur og eksterne lenker==
==Litteratur og eksterne lenker==
Linje 17: Linje 45:
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-257 Øverland østre 23/1] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-257 Øverland østre 23/1] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-259 Øverland vestre 23/2] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21359&uid=ny&idx_side=-259 Øverland vestre 23/2] i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
 
*{{Bærum historie}}
{{Artikkelkoord|59.93256|N|10.56164|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}
Skribenter
23 489

redigeringer