Øverland arboret: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>'''Øverland arboret''' er en forstbotanisk hage på nedre Øverland gård i Bærum kommune. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierf...)
 
(bm)
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Øverland arboret]]''' er en forstbotanisk hage på nedre [[Øverland (Bærum)|Øverland]] gård i [[Bærum kommune]]. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierforbund i samarbeid med [[Det kongelige selskap for Norges vel]] som i 1943 hadde fått gården i testamentarisk gave. Det ble administrert av ''Det norske skogforsøksvesen'', fra 1974 ''Norsk institutt for skogforskning (NISK)'' som i 2006 gikk inn i ''Norsk institutt for skog og landskap". Formålet var å drive forskning på norske og utenlandske treslag.Arboretet er avgrenset av [[Steinsskogen gravlund]] i vest og gårdstunet og [[Murenveien]] i øst. En natursti går gjennom det.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb |Øverland arboret Bærum 2016.jpg|Motiv fra Øverland arboret ved Nedre Øverland gård i Bærum kommune. |[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
'''[[Øverland arboret]]''' er en forstbotanisk hage på [[Øverland (gård i Bærum)|Nedre Øverland gård]] i [[Bærum kommune]]. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierforbund i samarbeid med [[Det kongelige selskap for Norges vel]] som i 1943 hadde fått gården i testamentarisk gave. Det ble administrert av ''Det norske skogforsøksvesen'', fra 1974 ''Norsk institutt for skogforskning (NISK)'' som i 2006 gikk inn i ''Norsk institutt for skog og landskap''. Formålet var å drive forskning på norske og utenlandske treslag. Arboretet er avgrenset av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] i sørøst og sørvest, av [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i vest og gårdstunet og [[Murenveien]] i øst. En natursti går gjennom det.</onlyinclude>


Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var en periode med mye rydning og planting i arboretet. Deretter var det lite aktivitet en del år før den tok seg opp igjen fra 1975 med restaurering og utvidelser. Planer om omdisponering av området fra 1984 ble ikke realisert, og arboretet fikk fra 1990-tallet fornyet interesse. I 1992 ser vi hensynet til allmennheten for første gang formulert på trykk ved siden av nytten for fagfolk. Arboretet er også til nytte for de to Steinerskolene som disponerer deler av hagen, naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole og andre skoler og barnehager i nærheten.
Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var en periode med mye rydning og planting i arboretet. Deretter var det lite aktivitet en del år før den tok seg opp igjen fra 1975 med restaurering og utvidelser. Planer om omdisponering av området fra 1984 ble ikke realisert, og arboretet fikk fra 1990-tallet fornyet interesse. I 1992 ser vi hensynet til allmennheten formulert på trykk ved siden av nytten for fagfolk. Arboretet er også til nytte for de to [[Steinerskolen i Bærum|Steinerskolene]] som disponerer deler av hagen, naturbrukslinja ved [[Stabekk videregående skole]] og andre skoler og barnehager i nærheten.


Peder Øien var podemester i flere år, og kjente stedet godt. Av ville arter ramset han i 1992 opp følgende
Øverlandsdammen tilknyttet arboretet er vernet som amfibielokalitet. I parkdammen ble det ved kartlegging i 1992 påvist liten salamander. Ved reguleringen av området i 2005 ble det vedtatt at den skulle vedlikeholdes.
 
Peder Øien var podemester i flere år, og kjente stedet godt. Av ville arter ramset han i 1992 opp følgende:
* Gran (Picea abies)
* Gran (Picea abies)
* Furu (Pinus sylvestris)
* Furu (Pinus sylvestris)
Linje 32: Linje 35:
* Rødhyll (Sambucus racemosa)
* Rødhyll (Sambucus racemosa)


==litteratur==
==Litteratur==
* Slåtto, Thorild (red.) 1992, [http://www.nb.no/nbsok/nb/830cbcc8f208d2719c4f97cfc257c83e#1 ''Øverland arboret''], Kgl. selskap for Norges vel.  
* Slåtto, Thorild (red.) 1992, ''Øverland arboret'', Kgl. selskap for Norges vel. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010052006042}}


== Eksterne lenker==
== Eksterne lenker==
* [http://www.skiforeningen.no/marka/steder/?id=485 Arboretet på Skiforeningens hjemmesider]
* [http://www.skiforeningen.no/marka/steder/?id=485 Arboretet på Skiforeningens hjemmesider]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Hager]]
[[Kategori:Trær]]
[[Kategori:Etableringer i 1957]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.9316762|N|10.5609966|Ø}}

Nåværende revisjon fra 8. nov. 2020 kl. 10:55

Motiv fra Øverland arboret ved Nedre Øverland gård i Bærum kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Øverland arboret er en forstbotanisk hage på Nedre Øverland gård i Bærum kommune. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierforbund i samarbeid med Det kongelige selskap for Norges vel som i 1943 hadde fått gården i testamentarisk gave. Det ble administrert av Det norske skogforsøksvesen, fra 1974 Norsk institutt for skogforskning (NISK) som i 2006 gikk inn i Norsk institutt for skog og landskap. Formålet var å drive forskning på norske og utenlandske treslag. Arboretet er avgrenset av Gamle Ringeriksvei i sørøst og sørvest, av Steinsskogen gravlund i vest og gårdstunet og Murenveien i øst. En natursti går gjennom det.

Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var en periode med mye rydning og planting i arboretet. Deretter var det lite aktivitet en del år før den tok seg opp igjen fra 1975 med restaurering og utvidelser. Planer om omdisponering av området fra 1984 ble ikke realisert, og arboretet fikk fra 1990-tallet fornyet interesse. I 1992 ser vi hensynet til allmennheten formulert på trykk ved siden av nytten for fagfolk. Arboretet er også til nytte for de to Steinerskolene som disponerer deler av hagen, naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole og andre skoler og barnehager i nærheten.

Øverlandsdammen tilknyttet arboretet er vernet som amfibielokalitet. I parkdammen ble det ved kartlegging i 1992 påvist liten salamander. Ved reguleringen av området i 2005 ble det vedtatt at den skulle vedlikeholdes.

Peder Øien var podemester i flere år, og kjente stedet godt. Av ville arter ramset han i 1992 opp følgende:

  • Gran (Picea abies)
  • Furu (Pinus sylvestris)
  • Einer (Juniperus Communis)
  • Osp (Populus tremula)
  • Selje (Salix caprea)
  • Hengebjørk (Betula Pendula)
  • Gråor (Alnus incana)
  • Hassel (Corylus avellana)
  • Sommereik (Ouercus robur)
  • Alm (Ulmus glabra)
  • Berberis (Berberis vulgaris)
  • Hegg (Prunus padus)
  • Søtkirsebær (Prunus avium)
  • Svergmispel (Cotoneaster integerrimus)
  • Hagtorn (Crataegus monogyna)
  • Villapal (Malus sylvestris)
  • Rogn (Sorbus acuparia)
  • Sølvasal (Sorbus rupicola)
  • Steinnype (Rosa canina)
  • Lønn (Acer platanoides)
  • Geitved (Rhamnus catharticus)
  • Trollhegg (Frangula alnus)
  • Lind (Tilia cordata)
  • Tysbast (Daphne mezereum)
  • Ask (Fraxinus excelsior)
  • Leddved (Lonicera xylosteum)
  • Rødhyll (Sambucus racemosa)

Litteratur

Eksterne lenker

Koordinater: 59.9316762° N 10.5609966° Ø