291 440
redigeringer
utfasing av navigasjonsmal
(utfasing av navigasjonsmal) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker | | bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker | ||
| historisknavn = Eiker | | historisknavn = Eiker | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3048 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| administrasjonssenter = [[Hokksund]] | | administrasjonssenter = [[Hokksund]] | ||
| grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]]) | | grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]]) | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Modum kommune|Modum]], [[Lier kommune|Lier]], [[ | <onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser mot [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Modum kommune|Modum]], [[Lier kommune|Lier]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]]. | ||
Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren]] og [[Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude> | Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)|Røren]] og [[Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude> | ||
[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien. | [[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien. | ||
| Linje 103: | Linje 102: | ||
===Storindustrien forsvinner (1970-1990)=== | ===Storindustrien forsvinner (1970-1990)=== | ||
Alt i slutten av 1960-årene ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse Fredfoss Uldvarefabrikk i 1966. Det var nedleggelsen av Vestfos Cellulosefabrik i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I 1978 ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, Skotselv Cellulosefabrik, nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] å overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk. | Alt i slutten av 1960-årene ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] i 1966. Det var nedleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I 1978 ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, [[Skotselv Cellulosefabrik]], nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] å overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk. | ||
På den andre siden ble det etablert ny industri i denne perioden, både større bedrifter som [[Norsk Kabelfabrikk]] og [[Loe Betong]], men også en rekke mindre verksteder og bedrifter, som for eksempel [[Kristensen Stålvare]], [[Bringebøen Trevarefabrikk]], [[Harvey Mek. Verksted]], [[Eiker Vulk]], [[Fiskum Plate & Sveiseverksted]] og [[Fiskum Bygg]]. Hver av disse bedriftene skaffet imidlertid få arbeidsplasser, og på grunn av rasjonalisering i de større bedriftene var ikke lenger industrien like avgjørende for sysselsettingen som før. Dessuten ble den nye industrien i stor grad etablert på industriområder utenfor tettstedene. Gamle industritettsteder som Vestfossen og Skotselv mistet dermed mye av det industrielle preget. | På den andre siden ble det etablert ny industri i denne perioden, både større bedrifter som [[Norsk Kabelfabrikk]] og [[Loe Betong]], men også en rekke mindre verksteder og bedrifter, som for eksempel [[Kristensen Stålvare]], [[Bringebøen Trevarefabrikk]], [[Harvey Mek. Verksted]], [[Eiker Vulk]], [[Fiskum Plate & Sveiseverksted]] og [[Fiskum Bygg]]. Hver av disse bedriftene skaffet imidlertid få arbeidsplasser, og på grunn av rasjonalisering i de større bedriftene var ikke lenger industrien like avgjørende for sysselsettingen som før. Dessuten ble den nye industrien i stor grad etablert på industriområder utenfor tettstedene. Gamle industritettsteder som Vestfossen og Skotselv mistet dermed mye av det industrielle preget. | ||
| Linje 128: | Linje 127: | ||
Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet. | Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet. | ||
Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med D/S | Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]]. Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i [[1924]]. | ||
Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. | Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. | ||
| Linje 187: | Linje 186: | ||
Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet. | Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Statskraftverkene]]s nye anlegg ved [[Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet. | ||
Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon | Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ble nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]]. | ||
==Sosiale forhold== | ==Sosiale forhold== | ||
| Linje 204: | Linje 203: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune| ]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1885]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||