Skribenter
87 027
redigeringer
(lenker til Jens Nilssøn, korr.) |
|||
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Øvre Jonsrud]]''' er den øverste gården i [[Lommedalen]] | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Øvre Jonsrud | |||
| bilde = Øvre Jonsrud Bærum.jpg | |||
| bildetekst = {{byline|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1954}} | |||
| altnavn = Øvre Johnsrud | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Lommedalen]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 102 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]] 190 | |||
| postnr = | |||
}} | |||
<onlyinclude>'''[[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Øvre Jonsrud]]''' (gnr. 102) er den øverste gården i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. [[Jens Nilssøn]], [[Biskopen av Oslo|biskop i Oslo]], beskrev den som «den gård der ligger lengst innunder [[Krokskogen]]» etter sin visitasreise i 1594. Jonsrud var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Her var det [[skysstasjon|skyss-]] og [[poststasjon]] frem til [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] over [[Sollihøgda]] ble åpnet i 1859-60. | |||
[[Kategori:Garder | Navnet kommer av at en Jon var den som ryddet gården. Gården kan være skilt ut fra en eldre nå forsvunnet nabogård. På [[Sagåsen (Bærum)|Sagåsen]] 150 m nordøst for gårdstunet ligger en [[gravrøys]]. | ||
I dag er det [[Lommedalen Golfklubb|golfbane]] på store deler av jordene, ellers er gården lite utparsellert. Krokskogveien ([[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]]) er lagt utenom tunet.</onlyinclude> | |||
== Næringsvirksomhet == | |||
Tidlig på 1600-tallet lå gården under [[Nesøygodset]]. I 1665 var rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] eier. Da hans sønn Morten Leuch solgte gården i 1696 til Anders Christensen, beholdt han Jonsrudsaga. Saga er første gang nevnt i papirer i 1636. I 1737 solgte Karen Leuch Johnsrudsaga til Søren Johnsen, og det ble bygdesag. I 1892 ble [[oppgangssag]]a bygd om til sirkelsag. 1881 ble det bygd en vanndrevet trevarefabrikk, hvor det ble laget pakk-kasser, ski, bøtter, saltebaljer, river, orv, krokket-spill, armskinner, krykker, tungefliser og mye annet. | |||
I 1914 ble det bygd en kraftstasjon som ga elektrisk kraft til trevarefabrikken og kassefabrikken i 2. etasje i mølla. I 1920 ble det bygget en ny trevarefabrikk vest for mølla. Trevarefabrikken ble ikke nedlagt før i 1983. Senere har gården hatt en rekke eiere. Allerede fra 1692 var det skysstasjon med bevertningssted på Øvre Jonsrud, da den gamle hovedveien til [[Bergen]] gikk over tunet. Fra 1791 ble veien betegnet som Kongevei, og fra 1818 var det postvei. Hovedveien over Krokskogen ble i 1858 erstattet av den nye Ringeriksveien over Sollihøgda. [[Danielsbråten (Bærum gnr 107)|Danielsbråten]] (Kampen) lå under Øvre Jonsrud før den ble matrikulert. | |||
== Arealer == | |||
I 1826 hadde Øvre Jonsrud 125 mål innmark og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Utsæden var på 17 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte gården 6 tylfter sagtømmer og 80 favner ved. Granholtbekken er markskillebekken mellom Øvre og Nedre Jonsrud. Der bekken renner ut i [[Lomma (elv)|Lomma]], lå Jonsrudkvenna. I 1850-årene bygde Even Trulsen Johnsrud en større mølle der den gamle kverna hadde ligget. Den var i bruk til ca. 1890. | |||
I 1861 kjøpte han Vestre Kampen. I 1939 var gården på 4800 dekar, hvorav 220,5 dekar var jordbruksareal og 4250 dekar barskog. Gårdeieren, enken Judith Johnsrud ved sin bestyrer Odd Hjørnegård, hadde 6 hester, 5 kalver, 1 okse, 2 kviger, 17 kyr, 6 sauer, 6 lam, 3 svin, 20 høns og 8 kyllinger. Det ble dyrket 15 dekar hvete, 25 dekar bygg, 25 dekar havre, 15 dekar poteter, 6 dekar fôrnepe og 0,3 dekar jordbær. I hagen var det 22 frukttrær og 18 bærbusker. Hovedbygningen på Øvre Jonsrud fra tidlig på 1800-tallet er verneverdig. | |||
== Husmannsplasser og fradelte bruk == | |||
{{thumb|Granbakken Bærum.jpg|Pensjonatbygningen på [[Granbakken (Bærum gnr 102/2)|Granbakken]].|Trygve Christensen/[[Bærum bibliotek]]|1993}} | |||
Sørbråtan og Trillerud (Kleven) var husmannsplasser under gården. | |||
[[Granbakken (Bærum gnr 102/2)|Granbakken]] (gnr 102/2) ble bygd i 1886 som pensjonat for trafikken på Krokskogveien; «Krogskogens Pensjonat», av eventyreren Gustav Clemens Hebbe. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22227@5047=on ''Rygh, Oluf: Norske Gaaardnavne''.] | |||
{{artikkelkoord|59.9697258|N|10.4642141|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Skysstasjoner]] | [[Kategori:Skysstasjoner]] | ||
[[Kategori:Lommedalen]] | |||
{{AB-leksikon}} |