1911: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(retta)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Årstall|1911}}
{{årssidemal
 
| århundre = 1900
== Begivenheter ==
| tiår = 1910
* [[Fattigdommens forbandelse]], av mange regna som Norges første spillefilm, hadde premiére.
| romertall = MCMXI
 
}}
== Fødsler ==
 
* [[24. mai]] – [[Egil Storbekken]], musiker, komponist og instrumentmaker
* [[Sverre Engen]] – ([[Skilegender fra Nedre Eiker|Engenbrødrene]]) januar
 
 
== Dødsfall ==
 
 
 
[[Kategori:1911|  ]]

Sideversjonen fra 7. jan. 2011 kl. 00:07

1911
MCMXI

20. århundre

| 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene |

| 1906 | 1907 | 1908 | 1909 | 1910 | ◄ 1911 ► | 1912 | 1913 | 1914 | 1915 | 1916 |

Begivenheter i 1911
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1911


Artikler

Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III

Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»

Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i FuruskogenSteinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer …

Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.
Harstadutstillingen 1911 ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.. Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!   Les mer …

Peder Seivåg.

«Glade Grei» er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av Alv Schiefloe.

Bakgrunn

I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad.   Les mer …

Carl Cederström i 1911

Under Flygedagene på Gjøvik i 1911 foregikk de første flygningene over byen og Mjøsa. Den svenske baronen Carl Cederström kom i september 1911 til Gjøvik for å gjøre en flyoppvisning. Cederström reiste nærmest på turné for å demonstrere det fantastiske nye framkomstmidlet, flyet. Året før hadde han gjennomført de første flygningene i Norge, med utgangspunkt på Etterstad utafor Kristiania.

Ifølge Gjøviks Blad ankom Cederström og kona Gjøvik med båt fra Hamar onsdag 6. september. «De blev paa Bryggen modtagne af Sportsforeningens Formand hr. Kjøbmand Schjerpen, som stadig er i aktivitet nu om Dagen med at ordne alt til Flyvedagene.» Cederströms besøk ble arrangert av Gjøvik sportsforening, med kjøpmann Erik Schjerpen som formann og drivende kraft.   Les mer …

Dødsfall

Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet.
Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.

Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.   Les mer …

Portrett av Theodor Sørensen Støp, henta frå artikkelen «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil» av Sveinung Havik, utgitt i Årsskrift 1985 for Levanger historielag.
Theodor Sørensen Støp (født 18. mai 1828 i Skogn, død 26. juni 1911 i Verdal) var husmannsson, gardbrukar, utvandrar og gullgravar. Han var mellom dei 106 nordmennene som vart med ein ekspedisjon av Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og som i staden endte i Rio de Janeiro. Støp er ein av desse ekspedisjonsdeltakarane vi veit mest om: Han kom seg etter kvart til California via Chile, og herifrå skreiv han minst to brev heim åt foreldra sine, som vart trykt i Nordre Trondhjems Amtstidende i 1852. Etter at han kom heim, vart han gardbrukar i nabobygda Verdal, men han skal òg ha rukki ein liten gullgravarekspedisjon til Australia.   Les mer …

Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900.

Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.

Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.

I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.

Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.

Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887.   Les mer …

Eduard Fett, ca 1900

Frans Eduard Fett (født 12. januar 1849 i Hamburg, død 19. juni 1911 i Kristiania) var en tysk-norsk industrimann.

Fett var sønn av en velstående forretningsmann i Hamburg,[1] og var gift med svenske Ester Carolina Emilia Fischer (1852–1933).Fett begynte på 1870-tallet å bygge opp sin egen virksomhet ved hjelp av farens kontaktnett. De første virksomhetene ble lagt til Göteborg og Kristiania, og etter et opphold i Danmark der han studerte fremstilling av takpapp åpnet Fett tilsvarende virksomhet på Valløy ved Tønsberg i de tidligere lokalene til Vallø saltverk.   Les mer …

Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen.
Johannes Sund Rogneby (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til MjørlundEina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard.   Les mer …

Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer …

Sofie Borchgrevink
Foto: (ukjent)
Sofie Augusta Pauline Borchgrevink (født Klouman 26. september 1846, død 5. desember 1911) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiania. Alle seks ble valgt ved kommunestyrevalget i 1901, det første valget kvinner hadde kommunal stemmerett og hvor det var adgang til å velge kvinner til medlemmer av bystyret. Borchgrevink representerte Høire og satt i bystyret fra 1902-1905. Hun var pedagog, utdannet som lærer i 1878. Fra 1888 til sin død i 1911 var hun bestyrer av Kristiania kvinnelige industriskole, og fra 1898 var hun også bestyrer for Den Norske Husflidsforening.   Les mer …

Jørgen Meinich
Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson, datter av forretningsmannen, skogeieren og skipsrederen Hans Gulbranson (1787-1868). Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …

Opphør

Beian meieri var et meieri i grenda Beian i Ørland kommune. Det ble opprettet i 1897, og drev den første tiden med hånddrevet separator. Det var i utgangspunktet et smørmeieri, hvor det meste av melka gikk i retur til andelseierne, men både smør og noe melk ble solgt til forbipasserende båter. Meieriet innstilte driften i 1911, og etter dette ble det etablert et smørlag i nabogrenda Garten. I 1905 var produksjonsvolumet 265 100 kg melk (Bentrud).   Les mer …

Lensvikens radiatormeieri var et andelsmeieri på Melandsfossen i nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1898, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1911.

I 1905 var produksjonsvolumet 168 800 kg melk (Bentrud).

I Agdenes ble det på kort tid etablert to meierier; dette og Lensvikens dampmeieri (1899-1927), og dette forklares i bygdeboka (Singstad) med at meierikonsulenten «haltet til begge sider [og] gjorde bygda en bjørnetjeneste» ved å ikke kreve samarbeid, men antyde at like små meierier hadde lyktes i andre bygder.   Les mer …

Fødsler

Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …

Haakon Nord.
Foto: Ukjent, hentet fra Juul Møller: Studentene fra 1930. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955.

Haakon Nord (født Johnsen 21. juli 1911 i Kristiania, død 5. august 1998) var jurist og diplomat. Han var tilknyttet utenrikstjenesten i over 40 år, og var blant annet ambassadør i India i sju år. I løpet av karrièren tjenestegjorde han i flere land hvor det var krig eller borgerkrig.

Familie

Haakon Nord var sønn av fengselsvaktmester Jacob Johnsen (1871-1955) og Hildur Agathe Nord (1874-1963), og ble gift i 1941 med Lillian Bruun (1913-1997). Han tok Nord som slektsnavn i 1932 istedet for Johnsen.

Liv og virke

Haakon Nord vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen for 1910, året før han ble født, er foreldrene oppført på adressen St. Halvards plass 2, mens faren i adresseboka for Kristiania for 1916 er oppført i Egnehjemveien 39 (i Arctanderbyen).

Nord tok examen artium i 1930, og ble vernepliktig offiser i 1931. Han tok handelsgymnas i 1932, og ble cand. jur. i 1937. Han begynte å arbeide innen bankvirksomhet i 1937, men i 1938 begynte han som sekretær i Utenriksdepartementet. Nord forble i utenrikstjenesten resten av sin karriere.

Haakon Nord ble sekretær for legasjonen i Brussel i 1939, i Bern i 1940 og i Lisboa i 1941. I 1943 ble han sekretær i Utenriksdepartementet (i London). Han ble konsul i Frankfurt i 1947, legasjonsråd i Bonn i 1951 og i Brussel i 1952. I 1952 ble han handelsråd i Paris, og i 1954 ambassaderåd samme sted. Nord var også Norges faste representant i Europarådet.

I 1958 ble Haakon Nord sendemann til Marokko, og i 1962 tillike til Madagaskar og Algerie. Mellom 1964 og 1971 var han ambassadør til India, med stasjonering i New Dehli. Dette ble hans siste utestasjonering, fra 1972 sto han til rådighet for Utenriksdepartementet for spesialoppdrag, blant annet var han hjemmebasert ambassadør for Norges deltakelse i internasjonalt teknisk og vitenskapelig samarbeid, med særlig vekt på romfartsvirksomhet og atomenergi.

Haakon Nord ble kommandør av St. Olavs Orden i 1970. Han gikk av med pensjon i 1981.

Ettermæle

Haakon Nord er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

I en nekrolog over Haakon Nord i Aftenposten 26. august 1998, beskrev Truls Hanevold fra Utenriksdepartementet ham slik (utdrag):

De store utfordringene som Haakon Nord sto overfor som ansatt i utenrikstjenesten, kan illustreres ved at han i løpet av sin lange karrière tjenestegjorde i ikke mindre enn syv land hvor det var krig eller borgerkrig. Det skulle være unødvendig å si at det kreves enorm personlig styrke og spesielle personlige egenskaper å takle dette på den beundringsverdige måte som Nord gjorde.

Haakon Nord er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder


Faksimile fra magasinet "Aktuell" nr. 24/1973: utsnitt av artikkel om Astrid Løken. Foto av Svein Kløvig.

Astrid Løken (født 14. april 1911, død 19. januar 2008 i Oslo) var insektforsker og førstekonservator. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeid i etterretningsorganisasjonen XU.

  Les mer …

Klevenberg på talerstolen under et NS-arrangement.
Foto: Ukjent

Wilhelm «Willy» Tyrholm Klevenberg (født 5. oktober 1911 på Gjøvik, død 6. april 1987 samme sted) var reklamemann og lokalpolitiker. Klevenberg, som representerte Nasjonal Samling i Gjøvik bystyre, var propagandaleder for NS-myndighetene under andre verdenskrig.Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef Gulbrand Lundes nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.

Fra propagandasjef Klevenbergs Sett og sagt : ord for tiden (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS FørerskoleJessheim. Etter krigen havna Klevenbergs eksemplar på Gjøvik bibliotek.
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord.   Les mer …

Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
Nils Viker (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.   Les mer …

Johan Rønbeck.
Foto: John Berthung
Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».   Les mer …

Sverre Engen. Eiker Arkiv
Sverre Engen (født 28. januar 1911 i Mjøndalen, død 4. april 2001 i Utah, USA) var en norsk-amerikansk skihopper og skiinstruktør. Sammen med sine to brødre, Alf og Kåre (Corey), bidro han sterkt til utbredelsen av skisport i USA.   Les mer …

Kristoffer Holst var marineoffiser og forretningsmann, sønn av Kristian Holst.
Foto: Bildet er utlånt fra familien.
Kristoffer Holst (født 15. september 1911 i Harstad, død 13. februar 1985 samme sted) var kapteinløytnant, skipsmekler og bedriftsleder. Foreldrene var Kristian Holst (1885-1950) og Maren Holst, f. Normann (1887-1969). Han giftet seg i 1946 med Randi Kaarbø (1914-1992), datter av Agnar og Helga Kaarbø, og de fikk tre barn.   Les mer …

Harald Jansen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957)

Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.

Familie

Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (1871-1959) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).

Liv og virke

Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.   Les mer …

Etableringer

Huse Bakeri og konditori omkring 1917. Fra venstre ser vi trolig Bergljot Huse (1905 - 2001), mora Helga Huse (1885 – 1966) og broren Sverre Huse (1905 – 1986). De to til venstre er antakelig ansatte på bakeriet. I vinduene averteres det for Freia sjokolade, sigarer og sigaretter og en rekke merkevarer.
Foto: ukjent/Rakkestad lokalsamling
Baker Huse var et bakeri i Rakkestad som var i drift fra 1911 til 1970. Fra 1915 lå det i Husegården i Storgata 19, etter fire år i den eldre gården Vold i Storgata 5. Bakeriet ble etablert av Kristian (1880 - 1937) og Helga Huse (1885 - 1966). Bakgrunnen for å etablere egen virksomhet var den beste. Mens romedølen Kristian hadde gått i lære hos bakermester Fjeldstad i Kristiania, hadde Kristiania-jenta Helga gått ved Johansens Handelsskole samme sted. De overtok et eldre bakeri nær Rakkestad stasjon i 1911. Det hadde tidligere blitt drevet av baker Bergby. Etter å ha drevet det i tre år så de seg i stand til å kjøpe sitt eget. Gårdbrukeren på nordre Flatstad hadde en del jord inntil chausseen, som Storgata da ble kalt. Det lå ikke mer enn et par hundre meter fra stasjonen, og ikke minst var hun villig til å selge. Her reiste det unge paret sitt forretningsbygg i sveitserstil.   Les mer …

Det første styret i Lillestøm Samvirkelags kvinneforening
Foto: Ukjent
Lillestrøm Samvirkelags Kvinneforening av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet under en fest som Lillestrøm koop. Handelsforening hadde 25. februar 1911. På festen var Norges Kooperative Kvinneforbund som var blitt stiftet året før, representert med fru Agnes Larsen, kvinneforbundets første formann (1910-1912). Aktiviteten til foreningen er ganske lik andre foreninger bygd over samme lest, men denne har som få andre benyttet seg av sin sentrale østlandsplassering og nytt godt av tiltak i regi av NKL sentralt.Naturlig nok appellerte Kvinneforbundets formann til at det burde opprettes en kooperativ kvinneforening på Lillestrøm, for slik å styrke lagets organisatoriske og derved økonomiske stilling. Allerede på Handelsforeningens fest ble så Lillestrøm Kooperative Handelsforenings Kvinneforening stiftet blant de tretti som der og da meldte sin interesse.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …

Eldorado i 2010.
Foto: Truus, Bob & Jan too!
Eldorado (tidvis bare Eldo i dagligtale) i Torggata 9 var Oslos eldste kino da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen Doctor No kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Doctor No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.   Les mer …

Anton Hansen foran den nederste porten i den 113 m lange produksjonsbygningen på Seljestad. En ekstra dimensjonert taurull står opplastet på hestevogn, klar til leveranse. Bygningen brant ned i 1943.

Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900. Han så behovet for repproduksjon i Nord-Norge og startet først i Bodø, så på Gravdal og deretter Svolvær hos firmaet Bergs Sønner. Det var her hans to sønner fikk opplæring i faget.

Siden Harstad hadde en sterk vekst i årene etter 1900 og stedet hadde fått bystatus, var det fristende å satse her. Byen hadde dessuten eget dampskipsselskap men mange båter og stor sjøverts trafikk. Det var nemlig båter som først og fremst trengte tauverk. Bedriften hadde også egen båt som ble brukt til salgs- og leveringsturer rundt om i landsdelen.   Les mer …

Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.
Harstad og Trondenes Sanitetsforening ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; Nasjonalforeningen, som var stiftet i 1910.   Les mer …

Konsert på Volda bygdetun, som sogelaget eig.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2007)
Volda Sogelag (frå 2004: Stiftinga Volda Sogelag) er eit sogelag i Volda kommuneSunnmøre. Sogelaget, som vart skipa i 1911, eig Volda bygdetun på Haueleite og Garvarbuda på Nedre Rotset. I 2003 inngjekk sogelaget ei avtale om drift av museet og blei frå 1. januar 2004 ei avdeling i Stiftinga Sunnmøre Museum.   Les mer …

Ein rein spring forbi dormande pingvinarSør-Georgia.
Foto: Liam Quinn
Reinen på Sør-Georgia vart introdusert av norske kvalfangarar i 1911. Dei norske kvalfangarane som hadde base på Sør-Georgia ønska å ha tilgang til ferskt kjøtt, og i 1911 kjøpte brørne Carl Anton og Lauritz E. Larsen ti tamreinar (3 oksar og 7 simler) i Hemsedal i 1911 og sette dei ut ved Ocean Harbour på Barffhalvøya på nordsida av Sør-Georgia. Fem reinar til vart utsett av Christian Salvesen i 1912, men alle etterkommarane etter dei dyra omkom i snøras i 1918. I 1925 vart sju reinar utsett ved Husvik Harbour i Stromness Bay. Dei sistnemnte var basen for busenflokken.   Les mer …

Felleskjøpet kjøpte Globus i 1917. Detalj fra et treskeverk (no. 537) som ble brukt på Kallrustad-gardene i Østre Toten.
Foto: Trond Nygård (2009)
Globus Maskinfabrikk, nå Globus AS, ligger i Brumunddal i Ringsaker kommune. I 1911 ble "Aktieselskapet Treforedlingen Globus" stifta, et selskap der Nils Ambli skjøt inn rundt 40 % av kapitalen. Ambli skulle bli bedriftens daglige leder fra grunnlegginga og fram til 1955. I 1913 begynte produksjonen av treskeverk, og samtidig ble bedriftens navn endra til A/S Globus Maskinfabrikk. Det var nettopp treskeverka som skulle gjøre bedriften kjent i landbrukskretser. Globus' hovedkonkurrent gjennom mange år var Edv. Bjørnrud, som også holdt til i Ringsaker.   Les mer …

Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.
Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.
Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.

Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).

Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur.   Les mer …

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Høyenhallfabrikker