1965

Begivenheter i 1965
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1965

Artikler

Dødsfall Josef Faaland. Foto: Norges filologer og realister 1933 Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Tarjer (Thea) Knudsdatter Eikenes (1857–1907). Både faren og mora var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde to fornavn. Etter examen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.   Les mer … Olav Naadland 1927 Foto: Ukjent. Olav Naadland (fødd i Seljord 16. juli 1899, død 14. oktober 1965 i Vinje) var lærar og folkehøgskulestyrar.Olav Naadland tok eksamen artium ved Stavanger høiere offentlige almenskole i 1921, og tok også førebuande prøve i filosofi ved universitetet. Han avla lærarprøva ved Notodden private lærarskule i 1926, og fekk det meste av si yrkesgjerning i folkehøgskulen. Allereie før han tok lærareksamen vikarierte han ved Telemark folkehøgskule i Kviteseid (1922-1925) og ved Sunnhordland folkehøgskule (1923-1924). I 1926 vart han tilsett ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, der han vart verande i 14-15 år. I 1940 tok han over etter far sin som styrar ved Telemark folkehøgskule, og var der til skulen vart nedlagd i 1950. Deretter var han lærar i folkeskulen i Vinje til sin død. Han var også gardbrukar i feriane og på heiltid under okkupasjonstida 1941-1945.   Les mer … Egil Hylleraas. Foto: Ukjent, hentet fra Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift. Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i nåværende Engerdal kommune, død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge. Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900-1987). Han tok etternavnet Hylleraas etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924.   Les mer … Trolig bryllupsbilde av Elida og Einar Ekornhol. Elida Ekornhol (født 20. juli 1889 i Kristiania, død 1965 på Skarnes), var første kvinne i Sør-Odal herredstyre. Hun var representant for Arbeiderpartiet fra januar 1938 til 25. september 1940, da hun ble avsatt av tyskerne. Elida var eldst av sju barn. Faren, Julius Eliassen (1861-1933) kom fra Tollhaugen på Galterud. Mora var Milla Isaksdatter (1864-1904) fra Skjulstadbrenna på Oppstad. Hun fødte sju barn i løpet av 14 år, som mange av hennes like gjorde på den tida.   Les mer … Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift. Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer … Kirkekretsen skole i 1910-åra, ikkje lenge etter at Johan Aarskog kom til Veldre. Han sit midt i andre rekkja. Foto: Narve Skarpmoen Johan (Brithanus) Aarskog (fødd 28. august 1882 i Rovde på Sunnmøre, død 2. juni 1965) var lærar og kyrkjesongar. Målmannen og vestlendingen Aarskog verka lengst i austlandsbygda Veldre i Ringsaker, der han utanom skolen engasjerte seg sterkt i ungdomslagsarbeid og lokalpolitikk. Aarskog, som var venstremann, hadde ifølge journalisten Oddvar Røst en «resonerende evne og en klar form», noe som gjorde han til «den utvilsomt beste debattant i Ringsaker herredsstyre».Aarskog var medlem av skulestyret i både Sunnylven og Ringsaker, og han sat som formann i Ringsaker lærarlag i ti år. Like lenge var han formann i Hedmark krins av Noregs lærarlag.   Les mer … Peder Hovdan (ukjent fotograf). Peder Elenus Hovdan (fødd i Hemne i Sør-Trøndelag 28. mai 1874, død 9. november 1965) var lærar, målmann og kulturhistorikar. Han er mest kjend for å ha dokumentert utbreiinga av nynorsk skriftkultur på mest alle område i eit halvt hundreår fram mot 1950-åra. Han var fødd Sivertsen, men bytte i 1915 etternamn til Hovdan etter mora sitt fødenamn. Han var gift med lærerinna Jørgine Hovdan, fødd Oppebøen (1873-?), og dei fekk ein son og to døtrer. Peder Hovdan tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1896, og arbeidde som lærar på Vålerenga, Grønland og i Gamlebyen i Oslo 1899–1940.   Les mer … Lauritz Bergendahl ca. 1910. Foto: Gabrielsen/Oslo Museum. Lauritz Bergendahl (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger. Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997). Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913.   Les mer … Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing Halvdan Koht (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.   Les mer … Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i Agderposten 6. oktober 1948. Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965 på Nesøya i Asker) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.   Les mer … Opphør Hopla og Nydalens fabrikker i 1904. Foto: Henrik Mathiesen Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.   Les mer … Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956. Foto: Widerøes Flyveselskap / Sør-Troms museum Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd.   Les mer … Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, arkitekt Henry Bucher. Foto: Per Braaten/Hardanger og Voss museum (1933). Landsgymnas var offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig folkeskole og et år framhaldsskole. Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elementer i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.   Les mer … Fra Randesund Foto: Koren, Daniel: Omkring Lindesnes, 1914 Randesund er en tidligere selvstendig kommune i Vest-Agder fylke. Fra 1. januar 1838 til 31. desember 1893 var Randesund del av Oddernes kommune. Fra 1894 ble Randesund skilt ut som egen kommune med 1.133 innbyggere.   Les mer … Gjetarane i Trio var med på bygginga av Grønbue inne i Reinheimen. Foto: Arnfinn Kjelland Trio Tamreinlag A/L var eit andelslag stifta i 1954 med føremål tamreindrift i delar av fjellområda Tafjordfjella, Reinheimen og fjellområde sør for Ottadalen, i kommunane Skjåk, Lesja og Grytten. Laget kom til som ein konsekvens av at to andre tamreinlag i regionen, Lesja tamreinlag og Skjåk tamreinlag vart avvikla. Reinen i desse laga utgjorde utgangspunktet for flokken til Trio, 1843 dyr ved etableringa. I 1959 kjøpte laget inn svensk skogsrein. Det året hadde det om lag 2500 dyr og 4700 andelar fordelt på 1251 eigarar. Den samla andelskapitalen var kr. 440.000 og beiteområdet var ca. 2500 km2 i dei tre kommunane.   Les mer … Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga Foto: MiA (Museene i Akershus) Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble bygd i 1869 med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved Lillestrøm stasjon. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges kjerrat ned til tømmeret som enten ble fløtt på Nitelva eller slept hit med dampslepebåt fra Fetsund lenser. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.   Les mer … Romerikes avishode 5. januar 1915 Fra avishodet til Romerike Romerike kom første gang ut i Lillestrøm 14. juni 1913. Aviseier og redaktør var Thorvald Tveterhagen som trykte avisa i sitt eget trykkeri, Thv. Tveterhagen & Co. Avisa kom med to nummer i uka, og var et organ for Arbeiderdemokratene og Venstre. Avisa skiftet kurs, og i 1921 ble den solgt til Norsk Landmandsforbund (Norges Bondelag fra 1922) i Akershus. Den ble nå et politisk organ for Bondepartiet (nå Senterpartiet), gikk konkurs i 1931, startet på nytt på Kløfta og ble drevet derfra til den gikk inn i Eidsvold Blad i 1965. Tveterhagen begynte i 1931 å utgi en ny venstreavis for i Lillestrøm med tittelen Romeriksposten   Les mer … Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen. Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området. Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.   Les mer …

Fødsler Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.   Les mer … Etableringer