2005

Begivenheter i 2005
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 2005

Artikler

Dødsfall Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen. Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer … Arne Sveen Foto: Ukjent/Eiker Arkiv Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.   Les mer … Hanna Kvanmo. Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV Hun var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. Faren var soldat i frelsesarméen og hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til Båtsfjord og slo seg ned der.   Les mer … Opphør Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade mens leiren ble benyttet av Arbeidstjenesten Foto: Akershusmuseet. (1943). Bjørkelangen leir ligger rett øst for Bjørkelangen og Lierelva langs Riksvei 170. Den ble anlagt under andre verdenskrig som arbeidsleir for Arbeidstjenesten i 1941. Arbeidet besto i grøfting av myrer, vedhogging, gårdsarbeid m.m. Arbeidstjenesten virke her varte fram til 23. desember i 1943, den enkeltes tjenestetid varte i 79 dager. Senere ble den brukt som rekruttskole for vernepliktige norske gutter med tanke på tvangsoverføring til østfronten som frontkjempere, noe det imidlertid ikke ble noe av da det ble erkjent at denne tjenesten måtte bygge på frivillighet. Etter krigen ble leiren Bjørkelangen tvangsarbeidsleir for landsvikdømte nordmenn som følge av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, blant annet medlemmer av Rinnanbanden, siste løslatt 11. juli 1954, før den året etter ble overtatt av Heimevernet under betegnelsen Bjørkelangen HV-leir, HV-distrikt 04 fram til 1959, da avdelingen flyttet til Kongsvinger festning. Leiren ble deretter benyttet til andre HV-formål.   Les mer … Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke. S/L Nord-Norges Salgslag gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005.   Les mer … Tustnas kommunevåpen vart nytta frå 1988 til 2005. Tustna kommune er ein tidlegare kommune på Nordmøre. Tustna vart utskilt frå Edøy formannsskapsdistrikt som eige formannsskapsdistrikt den 1. januar 1874 i samband med at Gullstein kyrkje vart bygd og Tustna, som inntil da hadde lege under hovudsoknet av Edøy prestegjeld vart utskilt som eige sokn og lagt til Halsa prestegjeld. Tustna formannsskapsdistrikt inkluderte øyane Golmøya, Tustna, Solskjelsøya, Stabblandet og vestsida av Ertvågsøya med unntak av Vinsternes. Den delen av kommunen som låg på Ertvågsøya vart lagt til Aure kommune den 1. januar 1965. Tustna kommune vart samanslegen med Aure kommune den 1. januar 2006.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Fiskeskøyta Rubb Lindesnes kystlag i Lindesnes kommune ble stiftet 2005 og har rundt 80 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …