2A var en sammenslutning av motstandsgrupper som eksisterte fra 1941 til 1943.

Opprinnelsen til 2A-systemet var anti-nazistiske kameratgrupper fra Oslos vestkant som knyttet seg sammen i et nettverk. Mange av medlemmene hadde en konservativ bakgrunn. Blant de mest sentrale var Karl Armin Fürst, Øyvind Øwre, Trygve Høgberg, Sverre Ellingsen, Rolf Tjersland, Jan Skappel, Gunnar Sønsteby, Asbjørn Bryhn og Alvhild Hovland.

I løpet av 1941 og 1942 ble det opprettet to spesialgrupper: etterretningsgruppa 2AE og politigruppa 2AP, også kalt varslingsgruppa. Det ble tidlig opprettet kontakt med Stockholmlegasjonen, og flere av medlemmene gikk etter hvert inn i Noric. Høsten 1941 ble det også innledet et samarbeid med Osvald-gruppa, den kommunistiske sabotasjeorganisasjonen på Østlandet.

I 1942 ble 2A-systemet betjent av Idrettskontoret ved Stockholmlegasjonen, ledet av Harald Gram. Det ble strid mellom forskjellige avdelinger, da Milorg, Militærkontoret og Rettskontoret mente at de skulle ha kontroll over motstandsaktiviteten i Norge. Idrettskontoret ble derfor avviklet i 1943, og erstattet av Sambandskontoret. Gram fortsatte som leder. Flere personer med bakgrunn fra 2A ble fjernet derfra, og fra 1943 var det meste av aktiviteten rettet inn mot etterretningsvirksomhet.

Flere av de sentrale medlemmene var kritiske til Londonregjeringen, og ønsket en mer aktivistisk linje enn det Milorg hadde lagt seg på. 2A ble aldri underordnet den offisielle hjemmefrontledelsen. Nettverket gikk i praksis i oppløsning i løpet av 1943, men medlemmene var å finne i andre motstandsgrupper.

Litteratur