Skribenter
87 027
redigeringer
→Krigen
(→Formål) |
(→Krigen) |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Malmøya flaggheising under AOF-kurs OB.Ø47 0305d.jpg|Flaggheising på Malmøya under et kurs for arbeiderkvinner.|Leif Ørnelund (1947)}} | {{thumb|Malmøya flaggheising under AOF-kurs OB.Ø47 0305d.jpg|Flaggheising på Malmøya under et kurs for arbeiderkvinner.|Leif Ørnelund (1947)}} | ||
'''[[AOF på Malmøya|Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya]]''' begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på [[Marcus Thrane]]s tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med [[Oscar Torp]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] som sekretær, ble [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] konstituert den 12. desember [[1931]]. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.<br /> | '''[[AOF på Malmøya|Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya]]''', også kalt '''Arbeiderhøyskolen på Malmøya''', begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på [[Marcus Thrane]]s tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med [[Oscar Torp]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] som sekretær, ble [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] konstituert den 12. desember [[1931]]. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.<br /> | ||
== Malmøya == | == Malmøya == | ||
Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]]. | Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]]. | ||
«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt Selskjær. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]]. | «Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]]. Eiendommen fikk senere, i 1956, adressen [[Høyboveien (Oslo)|Høyboveien]] 11a. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt [[Selskjær (Oslo)|Selskjær]]. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]]. | ||
== Ombygging == | == Ombygging == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Krigen == | == Krigen == | ||
[[Andre verdenskrig|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS]] | [[Andre verdenskrig|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS Førerskole]], under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger. | ||
== Slutten == | == Slutten == | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
{{Aktuell historie}} | {{Aktuell historie}} | ||
{{Artikkelkoord|59.87106|N|10.75697|Ø}} | |||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | [[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Aktuell historie]] | [[Kategori:Aktuell historie]] | ||
[[Kategori:Malmøya (Oslo)]] | [[Kategori:Malmøya (Oslo)]] | ||
{{bm}} | |||