AOF på Malmøya: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[AOF på Malmøya|Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya]]''' begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på [[Marcus Thrane]]s tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med [[Oscar Torp]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær, ble [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] konstituert den 12. desember [[1931]]. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.<br />

”Frydenlund” på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30.000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10.000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].

Innvielsen, den 17. april 1933, ble betegnet som en merkepel i den norske arbeiderbevegelses historie. Her startet en periode som er unik i arbeiderbevegelsens opplysnings- og skolearbeid. Skolens bestyrer var Haakon Lie. En skulle skaffe seg kunnskap til å styre et land og få en ”åndelig bevæpning” mot fascismen.  Målet var en tenkende medlemshær. Fellesskapet og kameratskapets bånd som bandt deltagerne sammen, var viktige ledd i undervisningen. Haakon Lie kjøpte en fotball i 1933 og tennisbanen ble brukt som fotballbane.

19 år gamle Willy Brandt, senere vesttysk forbundskansler, holdt sine første politiske foredrag i Norge. Våren 1933 ga han kursdeltagerne førstehånds beretning om situasjonen i det nazistiske Tyskland. Første gang hadde han Aase Liones som tolk, men allerede etter en måned talte han på norsk. Han var også etter krigen tilbake som lærer.

Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets ”Hele folket i arbeid”-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts ”New Deal” enn Stalins Kommandoøkonomi. Trygve Bratteli var en av Einar Gerhardsens elever i taleteknikk.

Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, [[Åse Gruda Skard]], Edvard Bull og videre historikeren [[Halvard Lange]], filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic. Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var som nevnt [[Einar Gerhardsen]], men vi finner også navn som [[Oscar Torp]], Lars Evensen, [[Trygve Lie]], Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var Haakon Lie, [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og flere kjente navn.

Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges lenende menn og kvinner.

[[Andre verdenskrig|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: ”Kom ned med en gang!”.  Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS]], som NS-førerskole, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.