Aadel Brun Tschudi (1909–1980)

Aadel Marie Brun Tschudi f. Brun (født 29. september 1909 i Taohualun i Kina, død 3. november 1980 i Oslo) var geograf og sinolog, og var sentral i å utbre interessen for Kina i Norge gjennom både radioprogrammer og forelesninger ved Universitetet i Oslo.

Slekt og familie

Hun var datter av misjonsprest Sigurd Brun (1870–1927) og lærer Aagot Lie (1880–1951).

Den 23. juni 1933 ble hun gift med teolog og senere rektor Stephan Tschudi (1908–1996), som var sønn av sykehusprest Halfdan Tschudi og Cecilie Lehmann Crøger. Han tilhørte slekta Tschudi.

Liv

Hun ble født i Taohualun i Yiyang, Hunan-provinsen i Kina der faren var misjonsprest, og vokste opp på en misjonsstasjon der. Familien bodde i Kina til hun var femten år gammel.

I 1927 tok hun examen artium i Fredrikstad. Deretter begynte hun på filologistudier ved Universitetet i Oslo. Disse ble avbrutt da hun gifta seg i 1933, og de neste fjorten åra var hun hjemmeværende. Dette betydde ikke at hun var inaktiv, for hun jobba som oversetter, og var også aktiv i organisasjonslivet. I 1945 ble hun formann i Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres landsforbund, og fra 1948 til 1950 var hun formann i Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnevnd. I 1948 begynte hun også sin karriere som utenrikskronikør i radio, med Øst-Asia som sitt spesialområde.

I 1951 fikk hun endelig fullført hovedfag i geografi og ble cand.philol. Hun fortsatte studiene ved Harvard University i USA, der hun studerte kinesisk. En av hennes forelesere var John K. Fairbank, som ble regna som en av verdens fremste sinologer. I 1957 reiste hun i Øst-Asia for NRK og lagde en rekke reportasjer. Da hun var hjemme i Norge igjen ga hun ut en bok om reisa i Japan. Hun holdt i årene etter 1951 mange forelesninger ved universitetet, og hun var også ofte radiokåsør. I 1960 ble hun så ansatt som universitetslektor i geografi ved Universitetet i Oslo. I 1967 ble hun redaktør for Norsk geografisk tidsskrift.

I 1970 ble hun konstituert som professor i økonomisk geografi ved Handelshögskolan i Stockholm, men allerede samme år var hun tilbake på Universitetet i Oslo som universitetslektor i sinologi ved Østasiatisk institutt. Der hadde hun de neste to årene ansvaret for forelesninger i kinesisk historie og geografi. Dette var på en tid der Kina fikk en spesiell plass i universitetsverdenen, ettersom mange studenter begynte på Kina-studier for å sette seg inn i Mao Zedongs tenkning. Det Kina Aadel Brun Tschudi hadde vokst opp i var et annet Kina enn det mange av studentene hennes drømte om, men hennes nysgjerrighet, toleransen for alle slags spørsmål som hun viste og det at hun var opptatt av å få med studentene på diskusjoner – og nå hadde studenter som ville diskutere alt – førte til at temaer som kulturrevolusjonen, kollektivisering av landbruket, barnebegrensning og ideologiske spørsmål sto høyt på dagsorden i hennes forelesninger. Enkelte oppfatta det slik at hun var for lite kritisk i sin vurdering av Kina under Mao.

I 1972 vendte hun tilbake til Geografisk institutt. Årsaken til dette var at selv om hun var en av de virkelig store kapasiteter på Kina i den norske akademiske verden, mangla hun kunnskaper i skriftlig kinesisk. På geografisk institutt var dette mindre problematisk, ettersom man i mindre grad måtte følge begivenhetene fra dag til dag. Det som gjerne regnes som hennes store bidrag til geografifaget er at hun fikk inkludert utviklingslandene i pensum. Ved å bruke de klassiske geografiske disiplinene kombinert med sin innsikt i politikk og økonomi utforma hun det som ble kjent som ulandsgeografi.

I 1976 endte kulturrevolusjonen i Kina, og landet åpna seg noe opp igjen. Tschudi reiste dit i 1977, for å besøke misjonsstasjonen i Hunan sammen med slektninger. Hun skrev en bok etter reisa, der hun beskriver området som fantastisk, men hun antyder også at situasjonen nok kanskje ikke var så god i landet som hun hadde gitt inntrykk av i sine forelesninger.

I 1977 ble hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Aadel Brun Tschudi er gravlagt sammen med sin mann på Ullern kirkegård i Oslo.

Litteratu og kilderr