Aars og Voss skole: Forskjell mellom sideversjoner

 
(211 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Aars og Voss skole 1880.jpg|Aars og Voss skole ca. 1880.|O. Væring}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Aars og Voss skole 1880.jpg|Aars og Voss skole.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]|ca 1880}}
{{thumb høyre|St. Olavs gate Tunnlins gate Oslo byste Bull.jpg|Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev [[Olaf Bull]] (1883-1933) ved kirsebærtreet er eneste gjenværende minne om skolen i bybildet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’'' og ''Aars og Voss's'') var en skole grunnlagt i 1863 i [[Christiania]] av [[Peter Voss|Peter Christiansen Voss]] (1837–1909) og [[Jonathan Aars|Jakob Jonathan Aars]] (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig [[Gymnas|gymnasium]] fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at [[examen artium]] ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972.</onlyinclude>
{{thumb høyre| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| [[Jonathan Aars|Jakob Jonathan Aars]]' gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 
{{thumb høyre|Peter Voss gravminne.jpg| [[Peter Voss]]’ gravminne Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
== Bakgrunn ==
{{thumb høyre|Faksimile invitasjon Aars og Voss 100-årsjubileumsfest 1963.JPG| Faksimile av invitasjon trykket i Aftenposten til Aars og Voss skoles  100-årsjubileumsfest i 1963.|}}
{{thumb |St. Olavs gate Tullins gate Oslo byste Bull.jpg|Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev [[Olaf Bull]] (1883-1933) ved kirsebærtreet er eneste gjenværende minne om skolen i bybildet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>
Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 33, hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].
'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’ skole'', med apostrof) var en skole grunnlagt i 1863 i [[Christiania]] av [[Peter Voss|Peter Christiansen Voss]] (1837-1909) og [[Jonathan Aars|Jakob Jonathan Aars]] (1837-1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble senere fullstendig gymnasium (fra 1884).
 
Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til [[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]], bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.
 
Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre [[Moltke Moe]], [[Kristian Birkeland]], [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], [[Olaf Bull]], [[Fridtjof Nansen]], [[Rolf Stranger]], [[Francis Bull]], [[Erik Werenskiold]], [[Olafr Havrevold]] og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]].</onlyinclude> Russemerket var et &-tegn.
 
I tiden 1888 til 1896 leide [[Vinterlandbruksskolen]] lokaler i skolebygningen.


Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til Hotel Scandinavia, bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.
Mellom 1912 og 1914 leide ''Den nye lærerskole i Kristiania'' (senere Oslo lærerskole) seg inn hos Aars og Voss skole, før de flyttet til [[Wergelandsveien 29 (Oslo)|Wergelandsveien 29]], der et nytt bygg senere ble reist (det nåværende Litteraturhuset).


Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre [[Moltke Moe]], [[Kristian Birkeland]], [[Olaf Bull]], [[Fridtjof Nansen]], [[Rolf Stranger]], [[Francis Bull]], [[Erik Werenskiold]] og [[Haakon Lie]].</onlyinclude> Russemerket var et &-tegn.  
Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av [[Olaf Bull]], som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av [[Joseph Grimeland]]. Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet er de eneste minner om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo.


Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av [[Olaf Bull]], som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av Joseph Grimeland. Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet er de eneste minner om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo.
En bronsebyste av skolens elev [[Fridtjof Nansen]] ble gitt til Aars og Voss skole i 1948 (utført av [[Dagfin Werenskiold]]). Denne ble i 1974 flyttet til [[Vinderen skole]].


== Om 50-årsferingen 30. september 1913 ==
== Om 50-årsferingen 30. september 1913 ==
 
{{thumb høyre| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| [[Jonathan Aars|Jonathan Aars]]' gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på Grand Hotel i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var [[Carl Berner (1841 – 1918)]], stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.
Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var [[Carl Berner (1841 – 1918)|Carl Berner]], stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.


Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:
Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:
Linje 22: Linje 27:


== Om 100-årsfeiringen 14. september 1963 ==
== Om 100-årsfeiringen 14. september 1963 ==
{{thumb høyre|Peter Voss gravminne.jpg| [[Peter Voss]]’ gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt.  Først var det et fanetog og festmøte i [[Oslo rådhus]] på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.
100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt.  Først var det et fanetog og festmøte i [[Oslo rådhus]] på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.


Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev [[Rolf Stranger]], mens en annen tidligere elev, professor [[Francis Bull]], holdt festtalen. Skuespilleren [[Olafr Havrevold]] leste fra [[Olaf Bull]]s «Memoirer, begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister [[Olaf Kortner]] (i [[John Lyng]]s kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren [[Magnus Jensen]], var blant de øvrige talerne i rådhuset.
Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev [[Rolf Stranger]], mens en annen tidligere elev, professor [[Francis Bull]], holdt festtalen. Skuespilleren [[Olafr Havrevold]] leste fra [[Olaf Bull]]s «Memoirer», begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister [[Olaf Kortner]] (i [[John Lyng]]s kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren [[Magnus Jensen]], var blant de øvrige talerne i rådhuset.


Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:
Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:
Linje 35: Linje 42:


== Rektorer ==
== Rektorer ==
 
{{thumb høyre|Aars og Voss skole annonse Aftenposten juli 1878.JPG| Faksimile av annonse i Aftenposten 29. juli 1878 om innmelding av nye elever.|}}
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 46: Linje 53:
|
|
|-
|-
|[[Magnus Jensen]]
|[[Magnus Jensen]] (1902–1990)
|1953-69
|1953–69
|Historiker
|Historiker
|-
|-
|}
|}


== Lærere ==
== Enkelte lærere ==
 
{{thumb|Faksimile invitasjon Aars og Voss 100-årsjubileumsfest 1963.JPG| Faksimile av invitasjon trykket i Aftenposten 19. august 1963 til Aars og Voss skoles  100-årsjubileumsfest i 1963.|}} 
{| class="wikitable"
{{thumb|Magnus Jensen rektor foto.JPG|[[Magnus Jensen]] var den siste rektor ved Aars og Voss skole.|Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977: ''Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945''. }} 
{| class="sortable wikitable"  
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Tidsrom
! Tidsrom
! Fag
! Fag
|-
|-
|[[Kristian Birkeland]] (1867-1917)
|[[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)|Andreas Emil Erichsen]] (1841–1913)
|1890-92 (ca.)
|1863–77
|Historie, filologi
|-
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]] (1836–1920)
|1864–69
|Filologi
|-
|[[Georg Fasting (1837–1914)|Georg Fasting]] (1837–1914)
|1864–68
|Filologi
|-
|[[Carl Berner (1841–1918)|Carl Berner]] (1841–1918)
|1866-74
|Realfag
|-
|[[Christian Falkenberg]] (1851–1932)
|1870–73
|-
|[[Theodor Henrik Lødrup]] (1853–1921)
|1875–79
|
|-
|[[Elling Bolt Holst]] (1849–1915)
|1875–91
|Matematikk
|-
|[[Otto Anderssen (1851–1922)|Otto Anderssen]] (1851–1922)
|1876–80
|Filologi
|-
|[[Andreas Aubert]] (1851–1913)
|1878–95
|Norsk
|-
|[[Mikkel Bjønness-Jacobsen]]
|1886–95
|
|
|-
|-
|[[Francis Bull]]
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)]]
|?
|1888–93
|Geografi?
|-
|[[Ludvig Drivdal]] (1864–1932)
|1889–95
|Sløyd og allmenne fag
|-
|[[Anders Aannerud]] (1865–1936)
|1889–92
|?
|?
|-
|-
|[[Elling Holst]]
|[[Kristian Birkeland]] (1867–1917)
|?
|1890–92 (ca.)
|
|-
|[[Carl Knap]] (1867–1945)
|1891–1903
|Språkfag
|-
|[[Magnus Alfsen]] (1870-1943)
|1894–1901
|Matematikk
|Matematikk
|-
|-
|[[Dagfinn Mannsåker]] (1916-1994)
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868–1917)  
|1954-59
|1895
|Historie?
|
|-
|-
|[[Johan Fredrik Voss]] (1883-1966)
|[[Christian Lous Lange]] (1869–1938)
|1903-09 (ca.)
|1899–1900 og 1902–09
|?
|
|-
|-
|[[Johan Fredrik Voss]] (1883–1966)
|1903–09 (ca.)
|
|
|-
|[[Clara Holst]] (1868–1935)
|1904
|Tysk
|-
|[[Kristian Lous (1875–1941)|Kristian Lous]] (1875–1941)
|1905–06
|Realfag
|-
|[[Francis Bull]] (1887-1974)
|1912–18
|
|
|
|-
|[[Marie Aagaard]] (1891–1974)
|1919–22
|Språk
|-
|[[Karl Fougli]] (1892-1957)
|1928-1957
|Historie, engelsk og tysk
|-
|[[Helga Stene]] (1904–1983)
|1938-–medio 1960-tallet
|Språkfag
|-
|[[Hans Jakob Rugstad]] (1898-1968)
|1939-1956
|Realfag (fra 1946 også inspektør)
|-
|[[Dagfinn Mannsåker]] (1916–1994)
|1954–59
|Historie?
|-
|-
|}
|}


== Elever ==
== Enkelte elever ==
 
{| class="sortable wikitable"  
{| class="wikitable"
|-
|-
! Navn
! Navn
! Eksamen
! Eksamen
! Virke
! Virke
|-
|[[Christian Falkenberg]] (1851-1932)
| 1868
| Bestyrer ved [[Klæbu seminar]], rektor ved Levanger lærerskole
|-
|[[Albert Severin Strøm]] (1850-1898)
|1869
|Lege
|-
|[[Herman Major Backer]] (1856-1932)
|1875 (ca.)
|Arkitekt. Far til [[Lars Backer]].
|-
|[[Moltke Moe]] (1859-1913)
|1876
|Professor, folklorist, sønn av [[Jørgen Moe]]
|-
|[[Johan Nicolaysen (1860–1944)|Johan Nicolaysen]] (1860-1944)
|1877
|Professor i medisin
|-
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]] (1862-1930)
|1880
|Skolemann og geograf
|-
|[[Fridtjof Nansen]] (1861-1930)
|1880
|Polarfarer, professor, diplomat
|-
|[[Nils Roth Heyerdahl]] (1862-1956)
|1881
|Prest
|-
|[[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] (1864-1953)
|1883
|Arkitekt, direktør for Haandverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania
|-
|[[Axel Thue]] (1863-1922)
|1883
|Matematiker
|-
|[[Jakob Thrap-Meyer]] (1864-1920)
|1883
|Lege
|-
|-
|[[Kristian Birkeland]] (1867-1917)
|[[Kristian Birkeland]] (1867-1917)
|1885 (ca.)
|1885  
|
|Professor i fysikk, oppfinner, medgrunnlegger av [[Norsk Hydro]]
|-
|[[Bjarne Sinding]] (1868-1926)
|1886
|Lege i hovedstaden fra 1893
|-
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917)
|1887
|Teolog, filosof og psykolog, sønn av skolegrunnlegger Aars.
|-
|[[Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen (1869–1944)|Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen]] (1869–1944)
|1887
|Jurist og forretningsmann
|-
|[[Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940)|Severin Andreas Heyerdahl]] (1870-1940)
|1888
|Lege, dr. med., den første direktør for [[Radiumhospitalet]] i 1932.
|-
|[[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] (1870-1942)
|1888
|Kunsthistoriker, direktør for [[Nasjonalgalleriet]] 1908-41
|-
|[[Hans Dedekam (1872–1928)|Hans Dedekam]] (1872-1928)
|1891
|Kunsthistoriker og museumsmann
|-
|[[Eivind Eckbo]] (1873-1966)
|1891
|Offiser, forretningsmann og legatstifter
|-
|[[Asbjørn Balthazar Syrrist]] (1874-1953)
|1891
|Jurist, redaktør (''[[Tønsbergs Blad]]'') og stortingsrepresentant
|-
|[[Otto Backe]] (1874-1928)
|1892
|Jurist med virke som politimester, fylkesmann og riksadvokat.
|-
|[[Johannes Hygen]] (1876-1965)
|1894
|Domprost i Oslo 1935-1946
|-
|[[Karl Falch Wasserfall (1882–1960)|Karl Falch Wasserfall]] (1882–1960)
|1899
|Mangnetolog
|-
|[[Arent de Besche]] (1878-1945)
|1896
|Lege, dr. med., universitetesdosent
|-
|[[Eilert Sundt (1881–1973)|Eilert Lund Sundt]]
|1900
|Handelsmann
|-
|[[Ephraim Wolff Koritzinsky]]
|1901
|Lege
|-
|[[Rudolf Falck Ræder]] (1881-1951)
|1901
|Ingeniør, rådmann i Trondheim, stortingsmann (FV)
|-
|[[Werner Werenskiold (1883–1961)|Werner Werenskiold]] (1883-1961)
|1901
|Professor i geografi
|-
|[[Haakon Bryhn]] (1885-1971)
|1902
|Forretningsmann, konsul
|-
|[[Birger Malling]] (1884-1989)
|1902
|Øyelege, professor.
|-
|[[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1885–1956)
|1902
|Jurist og NS-politiker
|-
|[[Nicolai Beer]] (1885-1950)
|1903
|Arkitekt
|-
|[[Helga Eng]] (1875-1966)
|1903
|Pedagog, professor, en pioner innen forskning på barns utvikling og læring.
|-
|[[Trygve Utheim]] (1884-1952)
|1903
|Venstrepolitiker, sosialminister 1933-35, stortingsrepresentant, fylkesmann.
|-
|-
|[[Francis Bull]]
|[[Francis Bull]]
|?
|1905
|?
|Litteraturhistoriker
|-
|-
|[[Bernhard Mathisen]] (1873-1933)
|[[Bernhard Mathisen]] (1873-1933)
Linje 110: Linje 332:
|Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i [[Oslo]]
|Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i [[Oslo]]
|-
|-
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)]]  
|[[Fredrik Vogt]] (1892-1970)
|1880
|1910
|Skolemann og geograf
|Ingeniør, rektor ved NTH, NVE-direktør.
|-
|[[Gunnar Hansen Horn]]
|1912
|Bergingeniør, geolog, ansatt ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
|-
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]] (1895-1972)
|1913
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61
|-
|[[Ragnar Frisch]] (1896-1973)
|1913
|Professor i sosialøkonomi, Nobelprisvinner.
|-
|[[Bergliot Aass]] (1894-1964)
|1913
|Tannlege med egen praksis i hovedstaden i nesten 40 år.
|-
|[[Olafr Havrevold]] (1895-1972) 
|1914
|Skuespiller og instruktør
|-
|[[Ernst Anton Henrik Sinding (1898–1962)|Ernst Anton Henrik Sinding]]
|1916
|Lektor i Narvik 1925-1935, lektor i Oslo 1935-1962.
|-
|[[Even Oudenstad]] (1896–1968)
|1917
|Gårdbruker og ordfører
|-
|[[Mentz Darre Lødrup]] (1901-1968)
|1919
|Sorenskriver
|-
|[[Alf Kinge]] (1902-1989)
|1921
|Lektor
|-
|[[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] (1905–2009)
|1925
|Partisekretær i [[Arbeiderpartiet|Ap]] 1945-1969.
|-
|[[Aase Lionæs]]
|1926
|Stortingsprepresentant (Ap), leder av [[Nobelkomiteen]].
|-
|[[Arne Thirud]]
|1926
|Lege, drev privat praksis i [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] 22 i Oslo i 40 år.
|-
|[[Arne Thomas Olsen]] (1909-2000)
|1928
|Skuespiller, instruktør, styrer av Statens teaterskole 1953–63.
|-
|[[Arne Walentin]] (1915-2006)
|1931
|Mangeårig scenograf ved [[Det Norske Teatret]]
|-
|[[Terje Baalsrud]] (1914-2003)
|1932
|Pressemann, redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978.
|-
|[[Alf Hartmann]] (1915-2004)
|1934
|Journalist og tekstforfatter.
|-
|-
|
|[[Gidske Anderson]] (1921-1993)
|
|1937
|
|Journalist, forfatter, medlem av [[Nobelkomiteen]]
|-
|-
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb høyre|Kristian Birkeland foto 1902.jpg|Professor [[Kristian Birkeland]] var både elev og lærer ved Aars og Voss skole.|[[Ludwik Szacinski]]}}
* Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten.
* Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten.
* Aftenposten 16. september 1963, om 100-årsjubileet.
* Aftenposten 16. september 1963, om 100-årsjubileet.
* ''Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum'', Kristiania, Aschehoug, 1913.
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009].
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jonathan_Aars/utdypning Om Aars i Norsk biografisk leksikon / snl.no].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jonathan_Aars/utdypning Om Aars i Norsk biografisk leksikon].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon / snl.no].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon].
* Oslo byleksikon 2000.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb2721164842e51da5c31d94fca8575f?index=19#25 Bjarne Bjørndal. P. Voss og hans samtid : pedagogiske brytningar 1869-1896 . Oslo : Universitetsforlaget, 1959].
*{{Oslo byleksikon 2000}}


[[Kategori:Utdanning i Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Henrik Thrap-Meyer]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Opphør i 1969]]
[[Kategori:Opphør i 1969]]
Linje 134: Linje 424:
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.917833|N|10.734487|Ø}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer