Aasmund Olavsson Vinje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til eit [[Kviteseid Seminar]]. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på [[Asker Seminar]], der han tok eksamen sommaren 1843.  
Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til eit [[Kviteseid Seminar]]. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på [[Asker Seminar]], der han tok eksamen sommaren 1843.  


Aasmund Vinje søkte stillinga som klokkar i [[Vinje kyrkje]] og lærar ved fastskulen der, og hadde ei halv lovnad frå sokneprest [[Anton Elias Smitt]] om at han skulle få jobben. Denne kombinasjonen av klokkar og lærar var vanleg på bygda i denne tida. Han vart skuffa, for sambygdingen [[Olav Fetveit]] fekk jobben. Han hadde også gått på seminar, og Aasmund meinte at han hadde fått jobben fordi han var gardmannsson. Då [[Rauland sokn]] ga Aasmund Vinje eit tilbod om jobb som klokkar og omgangslærer tok han ikkje den posten; han var sår over det han såg som ein sosial forbigåing. Det var nær på at han reiste til Amerika, men i 1844 følgde han råd frå familien og søkte og fekk ein lærerpost ved borgarskulen i [[Mandal]].  
Aasmund Vinje søkte stillinga som klokkar i [[Vinje kyrkje]] og lærar ved fastskulen der, og hadde ei halv lovnad frå sokneprest [[Anton Elias Smitt]] om at han skulle få jobben. Denne kombinasjonen av klokkar og lærar var vanleg på bygda i denne tida. Han vart skuffa, for sambygdingen [[Olav Fetveit]] fekk jobben. Han hadde også gått på seminar, og Aasmund meinte at han hadde fått jobben fordi han var gardmannsson. Dei hadde båe to beste karakter i alle fag frå seminaret, men Vinje hadde betre hovudkarakter, «utdmærket duelig» mot Olav Fetveit sin «meget duelig»<ref>Berge (B. 3), ss. 294.</ref>. Det skal seiast at alt tyder på at Olav Fetveit var ein dugeleg lærar, og det nok presten, som hadde gått for langt i sine lovnader til Vinje, som er «skurken» i dramaet. Då [[Rauland sokn]] ga Aasmund Vinje eit tilbod om jobb som klokkar og omgangslærer tok han ikkje den posten; han var sår over det han såg som ein sosial forbigåing. Det var nær på at han reiste til Amerika, men i 1844 følgde han råd frå familien og søkte og fekk ein lærerpost ved borgarskulen i [[Mandal]].  


Ved sidan av undervisinga på skulen leste han også fag på eige hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet.  
Ved sidan av undervisinga på skulen leste han også fag på eige hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet.  
Linje 30: Linje 30:
Utdanningssaka var også viktig for Vinje. Han samarbeida ei tid med [[Ole Vig]], drøfta framlegg til ny skulelov og arbeida for lærarane sine kår. Litteraturmeldingar var også viktig i ''Dølen''. Vinje kritiserte Bjørnson sine bondeforteljingar i 1859; Bjørnson prøvde seg i ''Arne'' med eit fornorska bokmål og gav ein idealisert framstilling av bønder, og dette likte ikkje Vinje. Ibsens ''Brand'' fekk heller ikkje god omtale, sjølv om Vinje der finn ein del gode ting også. [[Ludvig Holberg]] og [[Johan Sebastian Welhaven]] vart framheva som ideal; dei var nasjonale forfattarer som Vinje framheva.  
Utdanningssaka var også viktig for Vinje. Han samarbeida ei tid med [[Ole Vig]], drøfta framlegg til ny skulelov og arbeida for lærarane sine kår. Litteraturmeldingar var også viktig i ''Dølen''. Vinje kritiserte Bjørnson sine bondeforteljingar i 1859; Bjørnson prøvde seg i ''Arne'' med eit fornorska bokmål og gav ein idealisert framstilling av bønder, og dette likte ikkje Vinje. Ibsens ''Brand'' fekk heller ikkje god omtale, sjølv om Vinje der finn ein del gode ting også. [[Ludvig Holberg]] og [[Johan Sebastian Welhaven]] vart framheva som ideal; dei var nasjonale forfattarer som Vinje framheva.  


Vinje sjokkerte nok ein del då han ga ein positiv omtale av pater [[Christopher Holfeldt-Houen]] sitt blad ''[[Katholsk Intelligentsblad for christelig sindede Læsere]]''. Han meinte at ein kunne lære mykje av bladet - men kritiserte det danske språket, og sa at Holfeldt-Houen burde ha gått i [[Olav Engelbrektsson]] sine fotefar, for erkebiskopen hadde skrive norrønt medan motstandarane nytta dansk språk.
Vinje sjokkerte nok ein del då han ga ein positiv omtale av pater [[Christopher Holfeldt-Houen]] sitt blad ''[[Katholsk Intelligentsblad for christelig sindede Læsere]]''. Han meinte at ein kunne lære mykje av bladet - men kritiserte det danske språket, og sa at Holfeldt-Houen burde ha gått i [[Olav Engelbrektsson]] sine fotefar, for erkebiskopen hadde skrive norrønt medan motstandarane nytta dansk språk<ref>Sjå artikkel om [[St. Paul menighet|St. Paul kyrkjelyd]].</ref>.


==Friluftsmannen==
==Friluftsmannen==
Linje 53: Linje 53:
Den 20. juni 1869 gifta han seg i [[Vestre Aker kyrkje]] med lærar Rosa Constance Sophie Enevoldsen (1836–1870). Ho var født Kjeldseth, og hadde vore gift med lensmann Abraham T. Enevoldsen. Det ekteskapet vart oppløyst. Ho var dotter av kongelig fullmektig [[Peter Andreas Kjeldseth]] (1813–1870) og Jensine Glad (f. 1811). Aasmund og Rosa hadde møtt kvarandre i 1868 - han ein femtiåring som aldri hadde vore gift og ho ei fråskild 32-åring. Dei trudde at Vinje skulle få diktarløn i 1869, men det vart det ikkje noko av, så paret hadde det ikkje greit økonomisk.  
Den 20. juni 1869 gifta han seg i [[Vestre Aker kyrkje]] med lærar Rosa Constance Sophie Enevoldsen (1836–1870). Ho var født Kjeldseth, og hadde vore gift med lensmann Abraham T. Enevoldsen. Det ekteskapet vart oppløyst. Ho var dotter av kongelig fullmektig [[Peter Andreas Kjeldseth]] (1813–1870) og Jensine Glad (f. 1811). Aasmund og Rosa hadde møtt kvarandre i 1868 - han ein femtiåring som aldri hadde vore gift og ho ei fråskild 32-åring. Dei trudde at Vinje skulle få diktarløn i 1869, men det vart det ikkje noko av, så paret hadde det ikkje greit økonomisk.  


Dei skulle heller ikkje få noko langt liv saman. Sonen Olaf vart født våren 1870. Rosa vart sjuk, og dødde berre nokre dagar etter fødselen. Aasmund Vinje levde sjølv berre nokre månader til før han døydde av kreft i magen den 30. juli 1870. Han døydde på garden [[Sjo (Gran)|Sjo]] på [[Granavollen]], og vart gravlagt på kyrkjegarden ved [[systerkyrkjene på Gran]] 3. august.
Dei skulle heller ikkje få noko langt liv saman. Sonen Olaf vart født våren 1870. Rosa vart sjuk, og dødde berre ei veke etter fødselen. Ho vart gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].
 
Aasmund Vinje levde sjølv berre nokre månader til før han døydde av kreft i magen. Han var allereie sjuk då kona døydde, og hadde vore på [[Rikshospitalet]] ei lengre tid vinteren 1869/1870. At kona døydde fekk begeret til å renne over, og han klarte ikkje lenger å ligge på sjukehus i byen. Fjella lokka, og han kom seg innover i landet. Vinje reiste med [[Drammensbanen]] og [[Randsfjordbanen]] opp til [[Jevnaker]], og kom seg så over [[Randsfjorden]] med båt. På veg mot fjellheimen ville han innom venen Bang, som var prest [[Granavollen]]. Bang budde på kapellangarden [[Sjo (Gran)|Sjo]], og den 28. juli 1870 kom Vinje fram dit og fekk eit rom i andre høgda. Derifrå kunne han sjå nordover til Jotunheimen; nærare fjella skulle han ikkje kome på sin siste reis. Han døydde på Sjo på [[Granavollen]] den 30. juli 1870, og vart gravlagt på kyrkjegarden ved [[systerkyrkjene på Gran]] 3. august.


Sonen Olav, som hadde fått både foreldra reve bort så kort tid etter at han kom til verda, dukkar i [[folketeljinga 1885]] opp som pleieson hos enka Pauline Augusta Kjeldseth (f. 1852 i Flekkefjord) på adressa [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] 18 i Kristiania. Ho hadde også sine to eigne sonar buande der. Dette var enka etter Carl Johan Kjeldseth, broren til Rosa Constance og såleis tanta til Olav Aasmundsson. Olav døydde på [[Dikemark sjukehus]] den 26. oktober 1932. I lensmannsprotokollen står det at han var typograf, og at han ikkje etterlat seg korkje arv eller arvingar.
Sonen Olav, som hadde fått både foreldra reve bort så kort tid etter at han kom til verda, dukkar i [[folketeljinga 1885]] opp som pleieson hos enka Pauline Augusta Kjeldseth (f. 1852 i Flekkefjord) på adressa [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] 18 i Kristiania. Ho hadde også sine to eigne sonar buande der. Dette var enka etter Carl Johan Kjeldseth, broren til Rosa Constance og såleis tanta til Olav Aasmundsson. Olav døydde på [[Dikemark sjukehus]] den 26. oktober 1932. I lensmannsprotokollen står det at han var typograf, og at han ikkje etterlat seg korkje arv eller arvingar.
Linje 60: Linje 62:


{{thumb|Aasmund Olavsson Vinje statue Sogn studentby.jpg|Statue av Aasmund Olavsson Vinje på Sogn studentby i Oslo, laga av Dyre Vaa.|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Aasmund Olavsson Vinje statue Sogn studentby.jpg|Statue av Aasmund Olavsson Vinje på Sogn studentby i Oslo, laga av Dyre Vaa.|Stig Rune Pedersen|2013}}
Det var ikkje så mykje merksemd kring dødsfallet og gravferda; ''[[Aftenbladet]]'' hadde ein kort notis 1. august, og ein lengre omtale 3. august, men noko særleg oppstuss vart det ikkje med det første. Etter ei tid kom arbeidet i gang med å få reist ein minnestein på grava. Mange hadde sett at han var ein stor diktar, og ein folkesubskripsjon samla raskt inn nok pengar til ei byste laga av [[Brynjulf Bergslien]]. Den vart sett på ein høg sokkel, og avduka av Bjørnstjerne Bjørnsson den 13. juli 1873. Dei fleste avisene sende korrespondentar til avdukinga, og mange kjente kulturpersonar var der. Til og med i utvandraravisene i USA vart det skrive om dette; Bjørnson skreiv sjølv ein artikkel i Chicago-avisa ''Skandinavien''. Han fortel mellom anna at Margit Plassen, systera til Aasmund Vinje, var til stades med vesle Olav Aasmundsson på armen. Framfor minnesmerket ligg ein kvit stein som vart sendt frå heimbygda Vinje.
Vinje står som ein av bautaene i nynorsken sin historie, og han er også ein av dei første som verkelig gjorde journalistikken til eit fag i Noreg. [[Nynorsk pressekontor]] delar ut [[Vinje-prisen]] for framifrå pressearbeid på nynorsk.  
Vinje står som ein av bautaene i nynorsken sin historie, og han er også ein av dei første som verkelig gjorde journalistikken til eit fag i Noreg. [[Nynorsk pressekontor]] delar ut [[Vinje-prisen]] for framifrå pressearbeid på nynorsk.  


Linje 77: Linje 81:


Bygdesangen til [[Inderøy]], «[[Her ser eg fagre fjord og bygder]]», er skrive av Vinje.
Bygdesangen til [[Inderøy]], «[[Her ser eg fagre fjord og bygder]]», er skrive av Vinje.
==Noter==
<references/>


==Kjelder==
==Kjelder==


* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 2. Stavanger. 1944.
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 2. Stavanger. 1944.
* Berge, Rikard: ''Vinje og Rauland''. B. 3. Stavanger. [s.a.]
* Hvamstad, Per Th.: «Vinje og Hadeland» i ''Årbok for Telemark''. 1964.
* Stegane, Idar: [https://nbl.snl.no/Aasmund_Olavsson_Vinje Aasmund Olavsson Vinje] i ''Norsk biografisk leksikon''
* Stegane, Idar: [https://nbl.snl.no/Aasmund_Olavsson_Vinje Aasmund Olavsson Vinje] i ''Norsk biografisk leksikon''
* {{WP-lenke|Aasmund Olavsson Vinje|nn}}
* {{WP-lenke|Aasmund Olavsson Vinje|nn}}