291 440
redigeringer
Linje 12: | Linje 12: | ||
Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til eit [[Kviteseid Seminar]]. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på [[Asker Seminar]], der han tok eksamen sommaren 1843. | Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til eit [[Kviteseid Seminar]]. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på [[Asker Seminar]], der han tok eksamen sommaren 1843. | ||
Aasmund Vinje søkte stillinga som klokkar i [[Vinje kyrkje]] og lærar ved fastskulen der, og hadde ei halv lovnad frå sokneprest [[Anton Elias Smitt]] om at han skulle få jobben. Denne kombinasjonen av klokkar og lærar var vanleg på bygda i denne tida. Han vart skuffa, for sambygdingen [[Olav Fetveit]] fekk jobben. Han hadde også gått på seminar, og Aasmund meinte at han hadde fått jobben fordi han var gardmannsson. Dei hadde båe to beste karakter i alle fag frå seminaret, men Vinje hadde betre hovudkarakter, «utdmærket duelig» mot Olav Fetveit sin «meget duelig»<ref>Berge (B. 3), ss. 294.</ref>. Det skal seiast at alt tyder på at Olav Fetveit var ein dugeleg lærar, og det nok presten, som hadde gått for langt i sine lovnader til Vinje, som er «skurken» i dramaet. Då [[Rauland sokn]] ga Aasmund Vinje eit tilbod om jobb som klokkar og omgangslærer tok han ikkje den posten; han var sår over det han såg som ein sosial forbigåing. Det var nær på at han reiste til Amerika, men i 1844 følgde han råd frå familien og søkte og fekk ein lærerpost ved borgarskulen i [[Mandal]]. | Aasmund Vinje søkte stillinga som klokkar i [[Vinje kyrkje (Telemark)|Vinje kyrkje]] og lærar ved fastskulen der, og hadde ei halv lovnad frå sokneprest [[Anton Elias Smitt]] om at han skulle få jobben. Denne kombinasjonen av klokkar og lærar var vanleg på bygda i denne tida. Han vart skuffa, for sambygdingen [[Olav Fetveit]] fekk jobben. Han hadde også gått på seminar, og Aasmund meinte at han hadde fått jobben fordi han var gardmannsson. Dei hadde båe to beste karakter i alle fag frå seminaret, men Vinje hadde betre hovudkarakter, «utdmærket duelig» mot Olav Fetveit sin «meget duelig»<ref>Berge (B. 3), ss. 294.</ref>. Det skal seiast at alt tyder på at Olav Fetveit var ein dugeleg lærar, og det nok presten, som hadde gått for langt i sine lovnader til Vinje, som er «skurken» i dramaet. Då [[Rauland sokn]] ga Aasmund Vinje eit tilbod om jobb som klokkar og omgangslærer tok han ikkje den posten; han var sår over det han såg som ein sosial forbigåing. Det var nær på at han reiste til Amerika, men i 1844 følgde han råd frå familien og søkte og fekk ein lærerpost ved borgarskulen i [[Mandal]]. | ||
Ved sidan av undervisinga på skulen leste han også fag på eige hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet. | Ved sidan av undervisinga på skulen leste han også fag på eige hand på ettermiddagane. Han tok også privatundervising i fransk, tysk og latin, og sette seg inn i praktiske fag. I 1847 tok han handelsborgarskap, noko som gav han røysterett. Han vart ven med [[Søren Jaabæk]], som freista å få Aasmund Vinje med i politikken. Venskapen fekk ein knekk då Jaabæk kausjonerte for eit lån til Vinje, og gardhandelen gjekk gale. Jaabæk måtte betala heile lånet. |
redigeringer