Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
(→Liv og virke: riktig Sjøgate ...) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Aasta Hansteen ca 1865.jpg|Aasta Hansteen fotografert ca. 1865.|[[Divert Dedechen Brun]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb høyre|Aasta Hansteen ca 1865.jpg|Aasta Hansteen fotografert ca. 1865.|[[Divert Dedechen Brun]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
{{thumb|2803 Oslo. Parti fra Søgaten - no-nb digifoto 20151209 00149 bldsa PK01455.jpg|Aasta Hansteen bodde i 1900 i [[Sjøgaten (Pipervika)|Sjøgaten]] 20, midt på bildet med den høye gavlen mot den lavere bygningen, her sett fra [[Vestbanestasjonen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb høyre| Aasta Hansteen gravminne.jpg|Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Aasta Hansteen gravminne.jpg|Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre| Aasta Hansteens vei Stovner Oslo 2012.jpg|[[Aasta Hansteens vei (Oslo)|Aasta Hansteens vei]] på Stovner i Oslo ble navngitt i 1977.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb høyre| Aasta Hansteens vei Stovner Oslo 2012.jpg|[[Aasta Hansteens vei (Oslo)|Aasta Hansteens vei]] på Stovner i Oslo ble navngitt i 1977.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie. | Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie. | ||
Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som | Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerinne, bosatt ved [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]] i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk. | ||
Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte sterk motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen. | Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte sterk motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen. | ||
Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen ''[[Sjøgaten (Pipervika|Søgade]] 20'' i Kristiania, som lå i [[Pipervika]] med front mot havna, omtrent der [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] er nå, fortsatt med tittelen ''malerinde''. Hun fortsatte å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. | Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen ''[[Sjøgaten (Pipervika)|Søgade]] 20'' i Kristiania, som lå i [[Pipervika]] med front mot havna, omtrent der [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] er nå, fortsatt med tittelen ''malerinde''. Hun fortsatte å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. | ||
[[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter'',og det er sannsynlig at hun også er rollemodell for [[Gunnar Heiberg]]s ''Tante Ulrikke''. | [[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter'',og det er sannsynlig at hun også er rollemodell for [[Gunnar Heiberg]]s ''Tante Ulrikke''. | ||