Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m (fra folketellingen 1865) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie. | Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie. | ||
Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved [[Det astronomiske observatorium (Oslo) | Det astronomiske observatorium]] sammen med faren og | Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved [[Det astronomiske observatorium (Oslo) | Det astronomiske observatorium]] i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk. | ||
Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Da hun møtte motstand dro Hansteen til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen. | Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Da hun møtte motstand dro Hansteen til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen. |