Abraham Bull: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Brødrene forsøkte å gjenopprette stillingen via store forretninger i korn, brennevin og vin, men lyktes ikke. Allerede i [[1817]] måtte Even i forlikskommisjonen i forbindelse med et gjeldsbrev fra det nederlandske firmaet Siepmann Pietersen & Co., som hadde en rekke svake kreditorer i [[Larvik]]. Even hadde dessuten stor gjeld til det London-baserte formaet Boulton & Pelly for uheldig trelastsalg under lisenhandelen.
Brødrene forsøkte å gjenopprette stillingen via store forretninger i korn, brennevin og vin, men lyktes ikke. Allerede i [[1817]] måtte Even i forlikskommisjonen i forbindelse med et gjeldsbrev fra det nederlandske firmaet Siepmann Pietersen & Co., som hadde en rekke svake kreditorer i [[Larvik]]. Even hadde dessuten stor gjeld til det London-baserte formaet Boulton & Pelly for uheldig trelastsalg under lisenhandelen.


I [[1817]] måtte han utstede panteobligasjoner til Boulton & Pelly for 2738 spesidaler 66 sk samt til det København-baserte firmaet Prætorius & Sænner for 2066 spesidaler. I tyllegg skylde han mye skatt.
I [[1817]] måtte han utstede panteobligasjoner til Boulton & Pelly for 2738 spesidaler 66 sk samt til det København-baserte firmaet Prætorius & Sænner for 2066 spesidaler. I tillegg skylde han mye skatt.


Svogrene [[Joachim Berner]] og [[Peter Heiberg]] gjorde hva de kunne for å hjelpe, men sto selv svakt og kunne lite utrette annet enn verdiløse kausjoner. Even forsøkte visstnok å avverge katastrofen gjennom å spekulere i valuta, gjennom å kjøpe engelske veksler og håpe på at dalerverdien falt, men også dette mislyktes. Han kjørte seg så fast at han foretrakk å forsvinne for å unngå gjeldsarrest.
Svogrene [[Joachim Berner]] og [[Peter Heiberg]] gjorde hva de kunne for å hjelpe, men sto selv svakt og kunne lite utrette annet enn verdiløse kausjoner. Even forsøkte visstnok å avverge katastrofen gjennom å spekulere i valuta, gjennom å kjøpe engelske veksler og håpe på at dalerverdien falt, men også dette mislyktes. Han kjørte seg så fast at han foretrakk å forsvinne for å unngå gjeldsarrest.
Linje 17: Linje 17:
Først i [[1829]] ble hans gård i Storgata solgt på tvangsuaksjon for å dekke Poulton & Pellys krav. Salget ga heller ikke full dekning.
Først i [[1829]] ble hans gård i Storgata solgt på tvangsuaksjon for å dekke Poulton & Pellys krav. Salget ga heller ikke full dekning.


Det ble Abraham som måtte ta støyten. Han hadde vært noe mer forsiktig og forsøkt å berge seg ved å etablere et brennevinsbrenneri i [[1816]], men kom i stor gjeld til det Uddevalla-baserte firamet A. Wahlstedt, til Bondix i [[Amsterdam]] og et firma i [[Libau]].
Abraham måtte ta støyten. Han hadde vært noe mer forsiktig og forsøkt å berge seg ved å etablere et brennevinsbrenneri i [[1816]], men kom i stor gjeld til det Uddevalla-baserte firamet A. Wahlstedt, til Bondix i [[Amsterdam]] og et firma i [[Libau]].


Abraham hadde imidlertid formelt ikke større fast eiendom. Broren Even eide de to husene i Storgata (det ene lå hvor jernbanens lomotivstall senere befant seg, det andre var det senere [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]], hvor Abraham Bull hadde brenenvinsbrenneri) og «[[Ryggestuen]]» (nåværende Greveveien 2). Verdipapirer samt en landeiendom tilhørte hans ektefelle Isabella Margrethe.
Abraham hadde imidlertid formelt ikke større fast eiendom. Broren Even eide de to husene i Storgata (det ene lå hvor jernbanens lomotivstall senere befant seg, det andre var det senere [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]], hvor Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri) og «[[Ryggestuen]]» (nåværende Greveveien 2). Verdipapirer samt en landeiendom tilhørte hans ektefelle Isabella Margrethe.


En tvangsauksjon over Abrahams løsøre i [[1820]] innbrakte knapt 500 spesidaler. Han måtte i gjeldsfengsel i mars [[1820]], da kreditorene gikk hardere på. I november 1821 satt Abraham fortsatt i gjeldsarrest. En tid senere fikk han ordnet sine affærer, blant annet ved hjelp av farsarven. Faren døde i november 1823 og etterlot seg netto 7895 spesidaler (fordelt på ti barn). Abraham kom seg aldri opp igjen og døde i små kår.
En tvangsauksjon over Abrahams løsøre i [[1820]] innbrakte knapt 500 spesidaler. Han måtte i gjeldsfengsel i mars [[1820]], da kreditorene gikk hardere på. I november 1821 satt Abraham fortsatt i gjeldsarrest. En tid senere fikk han ordnet sine affærer, blant annet ved hjelp av farsarven. Faren døde i november 1823 og etterlot seg netto 7895 spesidaler (fordelt på ti barn). Abraham kom seg aldri opp igjen og døde i små kår.
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer