Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(utvider, setter inn overskrifter) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Adler Holmboe|Adler Sverre Holmboe]]''' (født 7. oktober 1923, død 16. august 2014 i Oslo) var historiker. | '''[[Adler Holmboe|Adler Sverre Holmboe]]''' (født 7. oktober 1923, død 16. august 2014 i Oslo) var historiker. Han virka som universitetslektor, seinere førsteamanuensis, ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i motstandsbevegelsen, men ble knepet i juli 1944. Han var innom avhør på [[Victoria Terrasse]] og fangenskap | Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i motstandsbevegelsen, men ble knepet i juli 1944. Han var innom avhør på [[Victoria Terrasse]] og fangenskap på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] og i [[Åkebergveien (Oslo)|Åkebergveien]] før han satt i [[Grini fangeleir]] fra august 1944 til freden. Opplevelsene under krigen gjorde at han ble pasifist og engasjerte seg sterkt mot atomvåpen. I 1967 var Holmboe viktig i arbeidet med å grunnlegge en norsk avdeling av hjelpeorganisasjonen Terre des Hommes. | ||
Holmboe begynte å studere i 1955—norsk, russisk og historie—og var i studietida ansatt ved [[Asker videregående skole|Asker gymnas]] fra 1958. I | == Universitetslærer == | ||
Holmboe begynte å studere i 1955 —norsk, russisk og historie— og var i studietida ansatt ved [[Asker videregående skole|Asker gymnas]] fra 1958. I 1961 tok han hovedfagseksamen i historie med en oppgave om gammelgermansk samfunnsstruktur. Året etter ble han ansatt ved [[Universitetet i Oslo]] som mange andre skolelektorer i denne perioden. Adler Holmboe arbeidet som universitetslektor i historie, seinere som førsteamanuensis, til han gikk av med pensjon i 1993. Kollegene [[Jan Eivind Myhre]] og [[Knut Kjeldstadli]] skriver i et minneord at Holmboe var en universitetslærer som ble «en legende i kraft av sitt engasjement for faget, sitt store pedagogiske talent og sin omsorg for studentene». Han underviste også ved Teaterhøyskolen og ved Folkeuniversitetet. | |||
== Utgivelser == | |||
Holmboe sto bak flere utgivelser om Norges og verdens historie. På 1960-tallet bidrog han med artikler i ''Aschehougs konversasjonsleksikon'', under signaturen ''A.Ho.'', og i 1995 var han fagkonsulent for ''Damms illustrerte verdenshistorie''. Han bidro også i avisa ''Orientering'' med spalten «Kjeller'n». | Holmboe sto bak flere utgivelser om Norges og verdens historie. På 1960-tallet bidrog han med artikler i ''Aschehougs konversasjonsleksikon'', under signaturen ''A.Ho.'', og i 1995 var han fagkonsulent for ''Damms illustrerte verdenshistorie''. Han bidro også i avisa ''Orientering'' med spalten «Kjeller'n». | ||
== Familie == | |||
Ifølge ''Adressebok for Oslo 1970/71'' var Holmboe bosatt i [[Elmholtveien|Elmholtveien 2B]] i [[Oslo]]; seinere bodde han i [[Starveien (Oslo)|Starveien 42D]]. Han var gift med læreren og komponisten [[Tone Groven Holmboe]] (født 1930), datter av komponisten [[Eivind Groven]]. Adler og Tone Holmboe fikk barna Ragnhild, Kristin og Thorolf, som alle arbeider med musikk. | Ifølge ''Adressebok for Oslo 1970/71'' var Holmboe bosatt i [[Elmholtveien|Elmholtveien 2B]] i [[Oslo]]; seinere bodde han i [[Starveien (Oslo)|Starveien 42D]]. Han var gift med læreren og komponisten [[Tone Groven Holmboe]] (født 1930), datter av komponisten [[Eivind Groven]]. Adler og Tone Holmboe fikk barna Ragnhild, Kristin og Thorolf, som alle arbeider med musikk. | ||
Linje 15: | Linje 19: | ||
*''Aftenposten'', 7. oktober 2003: Omtale på 80-årsdagen | *''Aftenposten'', 7. oktober 2003: Omtale på 80-årsdagen | ||
*''Aftenposten'', 21. august 2014: Dødsannonse | *''Aftenposten'', 21. august 2014: Dødsannonse | ||
*''Aftenposten'', 26. august 2014: Minneord av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre | *[http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Adler-Holmboe-7680387.html ''Aftenposten'', 26. august 2014: Minneord av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre] | ||
*[http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Adler-Holmboe-7681620.html ''Aftenposten'', 27. august 2014: Minneord av Ingerid Magnus] | |||
* Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'', 1.utg., s. 298. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}} | * Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'', 1.utg., s. 298. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}} | ||
*{{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Groven_Holmboe|Tone Groven Holmboe}} | *{{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Groven_Holmboe|Tone Groven Holmboe}} |